Snart 50 år etter hans død er Ernesto Che Guevara fortsatt den store helten for mange på den politiske venstresiden. Men de siste årene er det kommet frem stadig ny informasjon som avslører ham som en kaldblodige drapsmann. Venstresidens revolusjonshelt var på mange måter gudfaren til moderne terrorisme.
Du ser det ikoniske Alberto Korda-bildet av Che Guevara med alpelue på t-skjorter, luer, kaffekopper, biler, sokker, truser og alskens suvenirer verden rundt. Når toppolitikere fra Ap og SV deltar i 1. mai-togene blafrer flagg og paroler med bilder av Che Guevara fritt rundt dem. Utenfor AP- og LOs hovedkvarterer på Youngstorget kan du kjøpe Che Guevara-suvenirer året rundt.
Hadde AP-toppene kjent sannheten om den revolusjonære massemorderen hadde de kanskje betakket seg – eller i det minste skammet seg. Kanskje på tide at venstresiden finner seg en bedre helt.
Middelklassesønn fra Argentina
Historien om Ernesto Guevara de la Serna er fortellingen om den legeutdannede argentineren fra en velstående familie, som dro til Mexico og ble en del av gruppen rundt Fidel Castro – cubaneren som siden skulle styrte diktatoren Batista nyttårsnatten 1958/1959. Demokratiet de skulle bygge ble det aldri noe av. Fidel Castro, broren Raul Castro, Ernesto Che Guevara og gjengen rundt dem innførte et rødt diktatur skjult bak fine sosialistiske slagord. De fylte fengslene med de mange som mislikte deres sosialisme, og Che Guevara var personlig med på å henrette sine politiske motstandere. Flere tusener i opposisjon til Castro-brødrene og Che Guevaras styre ble henrettet i løpet av regimets første 10 år ved makten. Nesten ingen av de drepte fikk noen rettssak.
Det begynte like etter at Castro, Che Guevara og deres beskjeggede kamerater inntok hovedstaden Havanna. Tilhengere av den tidligere diktatoren Fulgencia Batista ble arrestert og siden henrettet. Men ikke bare tilhengere av den tidligere diktatoren måtte bøte med livet. Også stadig flere av skeptikerne til de nye og mektige makthaverne havnet bak lås og slå. Og Fidel Castro og Che Guevara skulle snart vise at deres snakk om demokrati og frie valg var tomt prat.
Mens Fidel Castro for det meste holdt seg borte når hans bødler jobbet på overtid med å henrette regimets motstandere, skulle Che Guevara snart fremstå som en kaldblodig drapsmaskin. Han tok aktivt del i volden og henrettelsene av hans politiske motstandere – oftest med et skudd i hodet fra kloss hold.
Pervertert forhold til vold
De som levde tett innpå ham under tiden med geriljakrig i fjellene Sierra Maestra, hadde allerede da lagt merke til hans forkjærlighet for vold. Han var alltid den som meldte seg først når ekte og innbilte spioner skulle henrettes. Che Guevara drepte sine våpenkamerater fra kloss hold og den legeutdannede argentineren viste en spesiell interesse for å granske de døde kroppene han nettopp hadde tatt livet av. I perioden 1957 til 1958 er det dokumentert at han henrettet 14 navngitte geriljakjempere og bønder som kom i kontakt med Fidel Castros geriljastyrker. Han skal ha uttalt at hvis det var det minste tvil om noens lojalitet, burde de skytes.
Etter seieren over Batista-regimet ble Guevara utnevnt til sjef for La Cabaña-fengselet ved havnen i Havanna. Stedet skulle snart bli et beryktet tortursenter og henrettelsessted for regimet.
Dro ofte selv frem pistolen
Che Guevara markerte seg snart som en hensynsløs drapsmann som uten å nøle selv kunne henrette folk med et skudd i hodet før de anklagede hadde fått noen rettssak. Fra sitt kontor i La Cabaña hadde han ordnet det slik at kontoret fikk et nytt vindu ut mot eksekusjonsplassen. Ofte stakk han selv ut på plassen med sin pistol og forlangte å foreta henrettelsene selv.
Flere latinamerikanske historikere og journalister har de siste årene kommet frem med fakta som underbygger bildet av Ernesto Che Guevara som en pervertert drapsmaskin. Det idylliske portrettet av den billedvakre revolusjonshelten som ofret sitt liv i kampen for sosialismen, er for lengst tilsmusset.
– Det mest fullendte menneske i vår tid
Mannen, som den franske marxisten og filosofen Jean-Paul Sartre kalte “det mest fullendte menneske i vår tid”, viser seg heller å være en motbydelig drapsmann, homofob og rasist. Han er forlengst revet ned fra den pidestallen hvor vestlige sosialister fortsatt lar han stå.
Humberto Fontovas bok “Exposing the Real Che Guevara: And the Useful Idiots Who Idolize Him” gir et fullstendig annet bilde enn det glansbildet Hollywood og venstresiden i Europa og USA gir av Che – ofte basert på Castro-regimets sensurerte dagboknotater. De originale notatene ble overlevert til Castro-regimet, som både fjernet og skrev om deler av notatene til Che Guevara. Den bolivianske forskeren Carlos Soria Galvarro er en av mange som har påvist utelatelser og endringene som Castro-regimet gjorde før dagboknotatene ble publisert første gangen.
Humberto Fontovas bok dokumenterer ettertrykkelig hvordan Che Guevara allerede under kampene mot Batista-regimet skulle vise seg som en blodtørstig drapsmann, en feiging og en stor egoist.
Og han fikk fullt utløp for sine voldelige tendenser da han fikk makt i Havanna. Humberto Fontova skriver at Che Guevara kan kalles gudfaren til moderne terrorisme.
En av historiene som Fontova forteller, er fra tiden hvor Che Guevara var sjef for fengselet og tortursenteret La Cabaña i Havanna: En fortvilet og gråtkvalt mor ber for sin dødsdømte tenåringssønn direkte foran Che Guevara. Han lytter før han plukker opp telefonrøret og skriker ut en beskjed om at gutten skal tas ut av cellen og henrettes umiddelbart. Guevara hadde ingen respekt for loven. Da en dommer mente de burde gjennomføre en kort rettsprosess den påfølgende dag, svarte Guevara: – Gjerne det. Gjennomfør rettsaken i morgen. Men jeg henretter ham i kveld!
Hadde rollen som anklager, dommer og bøddel
I fengslet La Cabaña hadde Che Guevara rollen som både anklager, dommer og bøddel.
Guevara ville også henrette Huber Matos, som var revolusjonshelten som sloss sammen med Castro og Guevara, men som ble skeptisk til revolusjonen da Castro og Che Guevara innførte et sosialistisk diktatur. Bare Castros inngripen reddet livet til Matos. Han fikk leve, men måtte lide 20 år i kubanske arbeidsleirer og fengsler før han slapp ut i 1979.
Den amerikanske New York Sun-journalisten Williams Myers, som i utgangspunktet var positiv til Castros revolusjon, karakteriserte Che Guevara som en “sosiopatisk bølle”etter å ha opplevd revolusjonshelten på nært hold. Advokaten José Vilasuso, som også var pro-Castro den første tiden etter revolusjonen, og som jobbet i La Cabaña-fegnslet under Che Guevaras ledelse, har uttalt at det å være vitne til Che Guevaras oppførsel i La Cabaña var forferdelig.
– Å være vitne til en slik nedslakting av mennesker, er et traume som vil følge meg til graven, uttalte Vilasuso.
Hatet homofile
Humberto Fontova skriver i sin dokumentarbok om Che Guevara at han hatet og forfulgte homofile og religiøse. Han kom også ofte med rasistiske uttalelser overfor fargede som han mente var late og mer opptatt av sex og alkohol enn av revolusjonen.
Et annet sitat er følgende: – Vi kommer til å gjøre for de fargede akkurat det de gjorde for revolusjonen: Altså ingenting. Mens han prediket seksuell avholdenhet for andre, var han viden kjent for sitt utsvevende sexliv. Utallige elskerinner og stadig nye barn med elskerinner og ektefeller. Offisielt var han gift to ganger (med Hilda Gadea og senere Aleida March).
Tusener av homofile. kristne, Jehovas vitner og afro-amerikanske prester ble sent til de mange leirene på øya bygd opp etter mønster av de sovjetiske Gulag-leirene. Konsentrasjonsleirene gikk under betegnelsen “Unidades Militares de Ayuda a la Producción”(UMAP) – Militære enheter for produksjonshjelp. Opprinnelig en ide Raul Castro fikk etter å ha besøkt Sovjetunionen og Bulgaria og så hvordan de behandlet ”anti-sosiale” opposisjonelle.
Che Guevara var også den som jobbet hardest med å forby all vestlig musikk og musikk som kunne ”pervertere” ungdommen på kommunistøya. Amerikansk musikk – inkludert jazz – ble forbudt å spille i radioen og offentlig. Ungdom som samlet seg i parkene på Cuba tidlig på 1960-tallet for å lytte til amerikansk musikk – kunne risikerer å bli omringet av milits, banket opp og arrester for ”provestlig og dekadent” oppførsel.
I dag er det patetisk å se filmstjerner og rock-idoler i Vesten som paraderer med Che Guevara-skjorter og -smykker. Johnny Depp er én av dem. Carlos Santana er en annen. Kanskje er Santana uvitende om at hans helt hatet alt som var amerikansk og vestlig musikk – også musikkformen Santana skulle bli kjent for – og tjene millioner av dollar på – etter Guevaras død.
Dyrket Stalin
Che Guevara var også arkitekten bak det cubanske regimets nære forhold til kommunistregimet i Sovjetunionen. Che Guevara hadde allerede på 1950-tallet ”oppdaget” Josef Stalin. I 1953 skal han ha skrevet til en tante at han hadde sverget overfor et bilde av den sovjetiske diktatoren og massemorderen, på at han ikke skulle hvile før alle kapitalister var utryddet. Han skal ved flere anledning har kalt seg selv ”Stalin II”.
Forfatteren Anthony Daniels uttalte en gang at forskjellen på Che Guevara og Pol Pot var at førstnevnte aldri hadde studert i Paris. Humberto Fontova har kalt Che Guevara for ”de revolusjonæres Ringo Starr”. Han var på rett sted på riktig tid. Han møtte de riktige menneskene som han utnyttet. Ifølge Fontova var Guevara håpløs både som politiker, geriljasoldat, familiefar og lege.
Ville ramme New York City med atomvåpen
Samme Fontova har også beskrevet Che Guevara som ”en kombinasjon av Beria og Himmler” med henvisning til Stalin og Hitlers sikkerhetessjefer. Che Guevara var den i det kubanske regimet som sørget for at sovjetiske atomvåpen ble plassert på Cuba – våpen som ble rettet mot USA og som brakte verden på bristepunktet til en tredje verdenskrig. Og Guevara uttalte en gang at han drømte om å utrydde New York City ved hjelp av atomvåpen. Guevara sa at hvis atomvåpnene hadde blitt på Cuba, skulle han gjerne ha avfyrt dem mot hjertet av USA og kapitalismen – New York City. ”En sosialistisk seier er absolutt verd noen millioner amerikanske atomofre”, var Che Guevaras konklusjon.
Forfatteren Humberto Fontova skriver at det nøyaktig antallet på de personene Che Guevara personlig henrettet – eller sørget for at andre bødler henrettet – er omstridt.
Advokaten Jose Vilasuso, som jobbet sammen med Che Guevara i La Cabaña-fengslet før ha greide å rømme fra øya, anslår at Che Guevara signert 400 dødsdommer de første månedene etter maktovertakelsen. En baskisk prest, Iaki de Aspiazu, som de dødsdømte kunne betro seg til og få den siste olje av før henrettelsen, har uttalt at Guevara beordret ca. 700 henrettelser. Mens en kubanske journalist og tidligere venn til Che Guevara, skriver at Guevara signert 1897 dødsdommer.
Forfatteren Daniel James skriver i sin bok ”Che Guevara: A Biography” at Che Guevara selv ”skrøt” av at han beordret ”flere tusen” dødsdommer i løpet av revolusjonens første år. Felix Rodriguez, som jobbet for CIA og var med på å arrestere Che Guevara i Bolivia, har uttalt at Che før han døde snakket om et par tusen henrettelser. Men han avfeide det med at de alle var ”CIA-agenter og imperialistiske spioner”.
Hadde sans for Rolex-kokker
Etter tiden som bøddel ved La Cabaña-fengslet, ble Che Guevara utnevnt til president i nasjonalbanken. Der signerte han pengesedlene med sitt tilnavn ”Che”. Che Guevara og økonomi var ingen god kombinasjon. Cuba fikk utover 1960-tallet store økonomiske problemer med sin planøkonomi inspirert av Sovjetunionen. Og Cuba var under diktator Batista – om ikke et demokratisk fyrtårn – så iallfall et land med relativt god økonomi, lovfestet åtte-timers arbeidsdager og en viss form for sosialt sikkerhetsnett.
Utad likte Che Guevara å fremstille seg som en asket og antimaterialist, men ikke mer enn at han ofte ble observert med både én og to dyre Rolex-klokker av merket Submariner. En av klokkene var som regel innstilt på Moskva-tid. Den ene Rolex-klokken hadde han også på seg da han endte sitt revolusjonære liv i Bolivia i nærheten av landsbyen La Higuera. Han overga seg etter at han var truffet av kuler i benene og den ene armen. Hans plan om en boliviansk revolusjon som skulle spre seg til resten av Latin-Amerika, hadde mislyktes. Selv om Che Guevara lovet de fattige bøndene treningsopphold i Sovjet og Kina, greide han aldri å rekrutterer mer enn en håndfull tilhengere i Bolivia.
Han endte sitt liv i en falleferdig skolebygning der han satt fanget. Bøddelen var Mario Terán – en sersjant i den bolivianske hæren. Ernesto Che Guevara skulle få smake sin egen medisin – 39 år gammel. ”Men skyt da, din kujon. Du kommer bare til å drepe en mann!” skal ha vært hans siste ord til Terán. En annen versjon går ut på at Che Guevara gråtende bad om at Terán skulle spare hans liv: ”Ikke skyt, jeg er Che Guevara og mer verd for dere levende enn død!”
T-skjorte-selgere verden over kan i dag konstatere at Che Guevara også her tok feil; han er langt mer verdt død enn levende.
TEKST: MORTEN AASBØ FOTO: WIKIPEDIA, YOU TUBE, COLORBOOK