¨
I perioder har han valgt å rømme landet sammen med familien på grunn av alvorlige trusler. I venstresidens ekkokamre på nettet blir han fortsatt omtalt som ”søppel” og ”søppelmennesket” etter sitt forsvar av den norsk kulturen og de humanistiske verdiene. Essensielt har gått bak fasaden på urokråken og rikmannssønnen Christian Tybring-Gjedde (53) som hevder han er gjort arveløs.
Jeg har avtalt intervju på hans lille stortingskontor, og han advarer på forhånd sterkt mot masse rot når han – høflig dørholdende og kledd i blazer, rødt stripet slips og grå bukse – geleider meg opp til kontoret i Frp-fløyen i Stortingets fjerde etasje.
For en som tilhører Den fjerde statsmakt er rotet ikke påfallende. Jeg minner han på at blant pressefolk, som Tybring-Gjedde har et vanskelig forhold til, går det fortsatt historier om gamle journalister som går bort litt for tidlig og om sykler og gamle skrivemaskiner som oppdages på skrivebordet deres når alt papirrotet er ryddet bort av omtenksomme kolleger. Tybring-Gjeddes rot er ikke verre enn at han ved et raskt dypdykk i papirhaugen finner et innlegg fra Kåre Willoch skrevet i Aftenposten i 1988, som vekker humring fra FrP-politikeren. Kåre Willochs innlegg oser av skepsis til asylsøkere og latterliggjør Arbeiderpartiets lemfeldige asylpolitikk – på et tidspunkt hvor det kun fantes noen få tusen hardtarbeidende pakistanere i Oslo. Innlegget er på grensen til hva et medlem av Oslo Frp kan tillate seg å hevde i dag – uten å bli rasiststemplet.
– Lite å glede seg over når Kåre Willoch åpner munnen.
– Det var på den tiden jeg hadde en viss respekt for Høyre-nestoren. I dag er det lite å glede seg over når Willoch åpner munnen, enten han snakker om Israel eller den rekordstore innvandringen, sier Tybring-Gjedde.
Hadde alt gått etter planen – slik hans far Harald hadde planlagt det – ville yngstesønnen Christian i dag vært et anonymt medlem av Willochs Høyre og drevet en eller annen form for business med pent landsted innerst i Oslofjorden og en flott bolig på Oslo vest. Det oser kremmerånd og gamle penger av navnet Tybring-Gjedde.
Han bor for så vidt fortsatt på vestkanten av Oslo, men i et relativt beskjeden kjedet bolig på Smestad. Han har også beholdt et sommerhus på Grimsøya – øya mellom Oustøya og Snarøya i Bærum – hvor farfar Carl kjøpte en stor tomt for flere tiår tilbake. Øya rommer også den sommerlige prakteiendommen til tobakksmilliardæren Johan H. Andresen og andre kjente rikmannsfamilier.
Sønn av mangemillionær
FrP-toppen er en av fire barn til kontorgrossisten og kunstsamleren Harald Tybring-Gjedde som videreførte sin fars beskjedne kontorrekvisitaforretning i Storgata i Oslo, til en velsmurt landsdekkende grossistkjede på 1970-tallet.
Salget til den amerikanske giganten Staples gjorde at Harald Tybring-Gjedde elegant skled inn på Kapitals eksklusive liste over Norges 400 rikeste. Men det er mange år siden han har hatt besøk av yngstesønnen i sin luksusbolig på toppen av Gimlehøyden på Frogner.
– Bestefar var en mangfoldig herremann som hadde merkantil utdannelse fra Frankrike. Ved siden av butikken drev han også et småbruk i Enebakk, og han solgte bær og frukt til forretninger på Østlandet. Som sønn til en hjemmeværende mor og en bedriftsleder hadde jeg en god oppvekst. Lite å klage over i barndommen – iallfall økonomisk. Mine foreldre bygde en fin bolig i Konvallveien vest for Sandvika, som på 1960-tallet ikke var noe utpreget vestkant- eller snobbestrøk. Det var altfor langt fra Oslo sentrum, konstaterer Christian Tybring-Gjedde i dag.
Jobbet som avisbud
Som de fleste barn til fedre som har skapt seg rikdom ved hjelp av hardt arbeid, måtte også yngstesønnen Christan jobbe i ferier og på kvelder. Både i farens bedrift og som avisbud for Asker & Bærum Budstikke og Aftenposten. Og ved siden av ferier på landstedet på Grimsøya, ble det også en del fisketurer. Blant annet til Alaska sammen med far og en forretningsforbindelse – også han med medbragt sønn. 14 dager i telt i ødemarken.
– Jeg jobbet mye i min fars butikk på kveldstid. Det var på den tiden Tybring-Gjedde hadde dispensasjon fra åpningsvedtektene ettersom forretningen kun var åpen for næringsdrivende – som ikke hadde mulighet til å handle på formiddagen når de selv drev forretningsvirksomhet.
Gikk på Kristelig Gymnasium
Christian Tybring-Gjedde var for ung til å stille opp på Anders Langes stiftelsesmøte på Saga Kino tidlig på 1970-tallet.
– Ordentlig politisk bevisst ble jeg vel ikke før jeg kom til Kristelig Gymnasium (KG). Min eldste søster hadde begynt på en skole i Bærum, hvor vi geografisk hørte til, men det viste seg å være en håpløs skole som skulle være prøveklut for en av sosialistenes mange skoleeksperimenter. Skolen manglet både disiplin og faste rutiner. Det endte med at jeg og mine søsken søkte oss inn på KG, og fader’n kunne svippe oss innom hver morgen på vei til sin jobb i Oslo, forteller han.
På KG oppdaget han at det fantes et land som het Israel og at skolen må ha vært et av de få undervisningsstedene i Norge hvor de snakket pent om jødene og deres hjemland Israel.
– KG var en fin skole hvor det gikk folk fra hele Oslo og hvor vi gutta fra Bærum ble venner med gutta fra drabantbyene på østkanten. Den eneste forskjellen var at vi fra vestkant gikk ned til bussene i Josefine gate, mens de gikk ned til trikkene i Pilestredet etter endt skoledag. Det er sosialistene som er så veldig opptatt av å lage skiller og putte mennesker i båser. På KG fikk jeg gode venner både fra Tveita og Bøler, som var to drabantbyer med svært dårlig rykte på den tiden.
Vannpolospiller i Chicago
Via sin eldre bror, Carl, ble han opptatt av vannpolo og snart tilbragte han mange timer ukentlig i Nadderudhallen sammen med en fin gjeng med avdankede svømmere.
Først i Bærumsvømmerne, senere stiftet de en ny klubb i Oslo, Frogner Vannpolokubb. De to Tybring-Gjedde-guttene holdt landslagstandard, og i likhet med sin storebror endte Christian Tybring-Gjedde i 1984 opp med idrettsstipend på det store katolske universitetet Loyola i Chicago. ”Krist”, som ble hans kallenavn, ble en populær og profilert spiller på universitetslaget.
– Det var en flott tid. Vannpolo i USA er utbredt i Chicago, California og i New York-området, og annenhver helg fløy vi til California eller New York for å delta i turneringer. Jeg ble virkelig kjent med USA, og min begeistring for det landet ble ikke noe mindre av oppholdet der borte, forteller han.
Studerte i Denver
Etter Loyola, og bachelor grad i politikk, begynte han å studere internasjonal økonomi ved universitetet i Denver i Colorado. Det var her han ble kjæreste med pakistansk kvinne fra Lahore som han studerte sammen med. Han husker fortsatt at hun viste ham brevene fra sine foreldre hjemme i Lahore, hvor hun stadig ble minnet på at hun var muslim og at hun måtte leve som en god muslim. Men forholdet tok slutt da Tybring-Gjedde reiste hjem til Norge. Der ble det jobb i Forsvarsdepartementet
– Jeg er for øvrig rimelig lei av å måtte nevne dette forholdet som et slags «bevis på» at jeg ikke er rasist. Det finnes nemlig ikke en trevl av rasist i meg. Det finnes mange flotte innvandrere i Norge i dag, og de som har kommet hit på lovlig vis, skal selvsagt aldri risikere å bli sendt tilbake, fastslår han.
Fant tilbake til ungdomsvenninnen
Ingvil (Ingvil Smines Tybring-Gjedde) er hans store kjærlighet og støtte i livet. De møtte hverandre første gangen mens han gikk på KG, og han ble kjent med henne via hennes bror som var en av hans beste kamerater. Men de mistet siden kontakten, ble begge gift på hver sin kant, men fant tilbake til hverandre i voksen alder. For snart 10 år siden ble det et forhold mellom de to, og siden en opprivende skilsmisse for Christian Tybring-Gjedde.
– Det ble en vanskelig skilsmisse – for øvrig med Fabian Stang som skilsmisseadvokat. Min far tok parti for min eks-kone, og min far fortsatte å invitere henne hjem til seg som om ingenting skulle ha hendt, forteller han.
Noe som fikk som følge at han i dag ikke har noen kontakt med sin far.
Christian Tybring-Gjedde innrømmer at familien består av sterke personligheter, og han karakteriserer sin far som en sterk pater familias. Noe formildende omstendigheter i det vanskelige familieforholdet er det heller ikke at faren og hans søsken alle har sine hytter eller sommerhus på den store tomten som i mange tiår har vært i Tybring-Gjedde familiens eie på den eksklusive øya Grimsøya.
Han skulle gjerne se at han skulle komme på talefot med sin far som i dag er en mann midt i 80-årene.
Christian Tybring-Gjedde snakker fortsatt om at han er gjort arveløs og at han er komfortabel med det, mens hans far, Harald Tybring-Gjedde, en gang overfor Dagbladet skal ha sagt at norsk lov ikke gjør det mulig å gjøre barn fullstendig arveløse.
Ble kalt ”søppelmenneske”
Men i dag lever sønnen i harmoni med seg selv og med sin kjære Ingvil Smines Tybring-Gjedde som politisk er engasjert som leder i lokallaget Frogner Frp*. Hun har vært en usedvanlig god støtte når det har blåst som verst rundt ektemannens politiske engasjement. Høsten 2011 og den påfølgende vinteren var det drapstrusler mot ham. Han ble kalt et ”søppelmenneske” i Dagbladet. Tybring-Gjedde og hans kone ble kalt ”jævla hyklere” da de ville være natteravner. Mange viste til en Aftenposten-kronikk, skrevet sammen med FrP-kollega Kent Andersen, hvor de snakket om flerkulturen og innvandringens negative sider i Norge. ”Drøm fra Disneyland” het kronikken i Aftenposten som ble avsluttet med følgende kraftsalve: ”For vi tror ikke noe på flerkultur. Vi tror det er en drøm fra Disneyland. Rotløshet satt i system. Idioti på lang sikt, og vi tror det kan komme til å rive landet vårt i filler”.
Så ille ble hatet mot Tybring-Gjedde at de måtte ha politibeskyttelse, navnskilt ble skrudd ned, han fikk voldsalarm og forbud mot å reise kollektivt. Politiet patruljerte utenfor huset hans. Det gikk ut over hele familien og Christian Tybring-Gjedde innrømmer at han en periode ble sykemeldt, og ble medisinert for å greie hverdagen. Så ille ble det en periode at de flyktet til Danmark hvor venner hjalp de med bolig.
Vurderte å flytte til Island
– Det verste var at enkelte politikere på venstresiden mente jeg ikke kunne vente noe annet enn drapstrusler siden jeg har et restriktivt syn på innvandring- og asyl-politikken. Vi diskuterte også seriøst og gjøre som Odd Nerdrum, en bekjent av oss, og flytte til Island. Komme vekk fra alle truslene og kaoset i Oslo, forteller han.
I dag har det roet seg rundt FrP-eren som sitter i Finanskomiteen*, men som kanskje er mest kjent som en ivrig produsent av frimodige ytringer om innvandring.
– Som leder i Oslos FrPs fylkeslag** har jeg så absolutt grunn til å uttale meg om innvandring. Det er et tema som de fleste i Oslo er svært opptatt av, fastslår han.
Og han er bekymret for situasjonen i Oslo og Norge generelt. Han mener mange rett og slett ikke har forstått hvilken utfordring den store innvandringen til Norge utgjør.
– Mange tror at bare vi er imøtekommende, så vil folk tilpasse seg. De verdiene mange innvandrere tar med seg fra sine hjemland er mye sterkere enn de humanistiske verdiene vi i Norge står for.
– Sosialistene snakker om en flerkulturell drømmeverden. Hva mener du?
– Sosialistene snakker om en flerkulturell drømmeverden. De har rett og slett ikke forstått hvilke utfordringer vi kommer til å få fremover. Sosialistene tror at bare man flytter mennesker fra Pakistan og Somalia til Norge, så vil de erstatte sine verdisett og bli norske demokrater. I Oslo og andre storbyer i dag har vi fått noe som ligner på et lappeteppe av forskjellige folkegrupper som ikke omgås hverandre, sier han.
Han er også veldig opptatt av hvor viktig det er å få gjort noen med de mange henteekteskapene.
FrP-toppen Tybring-Gjedde viser til innvandrerlandet USA hvor de nyankomne har vært langt flinkere til å tilpasse seg sitt nye hjemland.
– Riktignok bosatte de norske innvandrerne seg i typiske ”norske” områder som Brooklyn, Midt-Vesten og Seattle-området. Men deres sønner og døtre dro ikke tilbake til Norge for å hente en ektefelle. De måtte forlate gården sin og fant kanskje en nederlandsk eller irsk kjæreste i nabolaget. De var straks integrert. Hadde vi i Norge i dag hatt strengere lover mot henteekteskap, ville følgen blitt at innvandrerne giftet seg norsk eller med andre som bor her. Tenk så perfekt det kunne blitt. Og barns hudfarge spiller ingen rolle.
– Det er minimalt med nordmenn som ikke liker mennesker fordi de er mørke i huden.
– Det er minimalt med nordmenn som ikke liker mennesker fordi de er mørke i huden. Med integrerte innvandrere, kunne vi få reelle diskusjoner om å løse viktige utfordringer i samfunnet, i stedet for som nå hvor enhver kulturell praksis blir forsvart som en rettighet.
Han er også skuffet over at mange i Høyre har så vanskelig for å innse hvilke store utfordringer vi står overfor med hensyn til innvandring.
– Høyrefolk flest i Oslo bor ofte på vestkanten, der de bor i rene norske områder og hvor de sender barna sine til skoler som er dominert av etnisk norske. Høyrefolk er også opptatt av billig arbeidskraft og arbeidsinnvandring. Derfor er dagens masseinnvandring strålende politikk for mange Høyre-folk. Men tigging er de veldig motstandere av. Problemet møter de på veien til Operaen i Oslo. Tigging er for mange Høyre-folk verre enn islamisme, sier FrP-toppen, mens vi aner et snev av ironi og irritasjon.
Han har tidligere bedyret at han har blitt langt flinkere til å mestre sitt sinne – spesielt overfor journalister. Han lar seg heller ikke lenger provoserer av norske journalister.
Snakker ikke med VG lenger
Han sier han har et ikke-forhold til VG der en av de verste FrP-haterne, Yngve Kvistad, for et drøyt år siden skrev at det som skiller Tybring-Gjedde og Hitler, er en bart.
– Jeg snakker ikke med VG lenger. Det var en stund de skrev om meg uten at de snakket med meg, men nå har de sluttet også med det. Christian Tybring-Gjedde finnes heller ikke lenger i Aftenpostens abonnementslister.
– Jeg leser avisen når jeg kommer over den, men de skal ikke tjene penger på at jeg er abonnent. Det er ikke min avis lenger. Og det er umulig som FrP-er å få gjennomslag for noe når du tar kontakt med avisens journalister.
Han snakker seg varm om sitt og partiets anstrengte forhold til norske medier. Hvordan en mikrofeil gjort av Siv Jensen da hun nylig refererte til de avslørende tallene om innvandringens kostnader på trykk i Finansavisen, ble brukt mot henne og partiet.
– Per er en utrrolig positiv og hardarbeidende fyr.
Om sin gode venn og partifelle Per Sandberg som konsekvent skal misforstås når han uttaler seg. Mange har karakterisert Per Sandberg som en av de siste proletarene på Stortinget, mens mange liker å stemple den blazer- og slipskledde Tybring-Gjedde som en typisk vestkantgutt. Sannheten er at de har et nært forhold og omgås også privat. Den – holder dere fast – fiske- og friluftsinteresserte Christin Tybring-Gjedde har vært på besøk hos Per Sandberg i hans hjem på Senja i Troms. Og hvor de selvsagt prøvde fiskelykken.
– Per er en utrolig positiv og hardarbeidende fyr. Alltid i godt humør, og alltid oppdatert på nyhetsbildet, fastslår Tybring-Gjedde.
Selv er han heller ikke kjent for å være noe lathans. Få eller ingen tilbringer så mye tid på Stortinget som Oslo-representanten. Han trives i Stortinget, og sier han har et bra forhold selv til mange av sine politiske motstandere på sosialistisk side.
– Jeg har tilbragt mangfoldige timer i komitémøter med Kristin Halvorsen og vi har et hyggelig og vennlig forhold selv om vi stadig er på kollisjonskurs politisk, sier han.
Drar på sykkeltur med kone og barn i ferien
Når han først unner seg litt ferie, så er han ingen typisk Frp-er med chartertur til Syden, campingtur med grilldress eller høy sigarføring i St. Tropez sammen med velstående FrP-ere fra Oslo vest. Tybring-Gjedde kan du finne på sykkelsadelen på Bornholm med kone og barn. Med FrP-vindjakken på når sola er fraværende. Alle SV-sosionomene og -lærene på sykkelferie på Bornholm får vel Tuborgen og rødvinen i halsen når FrP-toppen svinger inn på den lokale kroa sammen med kone og barn.
– Jeg er også glad i den norske fjellheim. Det er balsam for kropp og sjel, legger han til.
I sommer blir det mest valgkamp for FrPs andremann på Oslo-listen. Frp står ikke veldig sterkt i Oslo. Mens partiet tidligere hentet mane velgere på Oslos østkant, er det Oslo vest som i dag samler flest FrP-stemmer i hovedstaden.
Mange innvandrere i FrP
Noe kan kanskje forklares ved at det ikke lenger bor så mange etnisk norske i Groruddalen og andre steder på Oslos østkant. Selv om Frp i dag er et parti som har mange tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn. Tybring-Gjedde sier at mange av de kommer fra diktaturstater og ser liberalistiske Frp som et naturlig valg for de innvandrerne som kjemper for og er glad i ytringsfrihet, enkeltmenneskets rettigheter og som heller ikke vil at en sterk stat skal detaljstyre menneskers liv.
I høst kan han bli en av FrPs statsråder og Tybring-Gjedde står beinhardt på at Frp må få innflytelse spesielt på deres hjertesak innvandring- og asylpolitikken.
– I de tidligere borgerlige koalisjoner har det alltid vært slik at KrF har fått gjennom sin hjertesak som er høy bistand. Da skulle det bare mangle at ikke FrP skulle få gjennom sin hjertesak om en strengere asyl- og innvandringspolitikk. Det kan ikke være slik at alle de andre partiene i en borgerlig koalisjon skal få gjennom sine hjertesaker bortsett fra vi i FrP. Da kommer det til å bli mye støy i FrP som også vil merkes utad.
Og da vil Christian Tybring-Gjedde trolig sette seg ned ved sin PC, løsne litt på slipsknuten, finne frem noen dokumenter fra rotet på pulten, og banke ned nok en frimodig ytring.
Tekst: Morten Aasbø Foto: Morten Aasbø og private bilder
* Tybring-Gjedde sitter i dag i Utenriks-og forsvarskomiteen. ** I dag er det Mazyar Keshwari som er fylkesleder.
NAVN: Christian Tybring-Gjedde
FAMILIE: Gift med Ingvil Smines Tybring-Gjedde. Fire mine/dine barn, hvorav tre bor vekselvis hjemme hos oss.
UTDANNING: Bachelor of Arts (statsvitenskap), Master of International Studies (internasjonal økonomi)
JOBBKARRIERE: FD, inkludert 3 år ved NATO i Brussel
BOR: Smestad
LESER: Filosofi og politisk litteratur
MUSIKK: Hits og slagere fra min ungdomstid
NETTSTEDER: Alt av nyheter og tenketanker
TV-PROGRAMMER: Nyheter, krim og noe sport
REISER GJERNE TIL: Der det er ro og rom for refleksjoner
MAT: Altetende, men gjerne fisk
DRIKKE: Gin & tonic
BIL: Passat