HUNDRETUSENER: Hundretusener av kors er blitt båret frem til Korshøydenn i Litauen. Foto: Shutterstock

Synet er spesielt. Titusener av kors i alle størrelser og former spredt over et par bakketopper. Men det er lyden som kanskje gjør det sterkeste inntrykket. I den milde sommerbrisen som sveiper over det litauiske slettelandskapet høres en symfoni av klirrende og klingende lyder av kors som slår mot hverandre. En lyd som I mange tiår var selve symbolet på kampviljen til et lite og undertrykt folk.

SIAULIAI (Essensielt) Vi befinner oss på Kryziu Kalnas (Korshøyden) like nord for den litauiske byen Siauliai. En av Baltikums største severdigheter og en av Nord-Europas mest besøkte pilegrimssteder. På et par bakketopper er det plasserte titusener – ja, kanskje hundretusener – av kors i tre, metall og stein. På de større korsene henger det klaser av mindre kors. Og for hver dag som går kommer det hundrevis av nye kors. Det antydes at Korshøyden i dag har nærmere 200.000 kors.
Hit kommer litauerne og andre katolikker fra hele verden. For å be om helbredelse. Her kommer også litauerne for å minnes de mange som forsvant under årene med sosialisme og undertrykkelse.

Religiøst og nasjonalt symbol

Korshøydens historie skriver seg langt bak i tiden. Noen hevder at de første korsene ble reist på stedet allerede på 1300-tallet da Litauens som et av de siste landene i Europa ble kristnet.
Under en nasjonal vekkelse og et bondeopprør på midten av 1800-tallet ble det også reist kors her. Det samme skjedde etter at opprøret mot tsarveldet var slått ned i 1863. Folk reiste større og mindre kors her til minne om de falne som man ikke visste skjebnen til.
Men det var under den 45 år lange sovjetiske okkupasjonen av Litauen at Korshøyden for alvor ble et religiøst og nasjonal symbol for motstanden mot okkupasjonen og sosialisme.
Mens de fleste litauiske kirkene ble stengt av kommunistene og omgjort til treningslokaler eller potetlagre, dro folk til Korshøyden og plasserte sine hjemmelagde kors i ly av nattens mørke. Til minne om slektninger og kjære som var sendt til Sibir eller drept i fangeskap.

UNGDOMMER: En ungdomsskoleklasse har gått flere mil for å komme frem til Korshøyden.

Bulldoser-ateisme

Mens kirkene ble rensket for kristne symboler, var det ikke like lett å holde Korshøyden ren for kors. Ved minst tre kjente anledninger (1961, 1971 og 1975) kom politi og spesialstyrker med bulldosere og fjernet høydedraget for kors. Så grundige gikk de til verks at de tre daværende kollene på Korshøyden ble redusert til dagens to. Litauiske opposisjonelle snakket om ”bulldoser-ateisme”. Trekorsene ble brent, de laget av metall ble smeltet og steinkorsene ble knust. Ved et tilfeller gravde de sågar skyttergraver rundt de to kollene og begynte å tømme søppel der. Men det gikk ikke mange dagene før folk våget seg tilbake med nye kors nattestider. Bulldoserne måtte trekke seg tilbake. Slått av en stille og fredelig revolusjon. Drømme om et fritt og demokratisk Litauen overlevde.

FERIE: Adriana fra Acapulco i Mexico har alltid ønsket å besøke Korshøyden.
Foto: Morten Aasbø

Hundretusener av kors

Under de siste årene før kommunismens sammenbrudd og Litauens nyvunne selvstendighet i 1991, vokste antall kors voldsomt.
I dag er det ingen som vet hvor mange hundretusener av kors som finnes her. Men i dag vet litauerne at korsene får stå urørte. Det snakkes ofte om at Litauen har flere kors enn innbyggere. Og Korshøyden er absolutt med på å bidra til den statistikken. Mange litauiske politikerne med håp om gjenvalg stikker i dag innom Korshøyden under valgkampen.
Pave Johannes Paul II besøkte stedet i september 1993 da han besøkte Litauen for første gang.
Det blir også ofte hevdet at selv kommunistiske partimedlemmer på lavere nivå, i alle hemmelighet tok sine døtre ut til Korshøyden for velsignelse før de giftet henne bort under dikaturtiden. Ofte skjedde selve vielsen i kirker langt vekk fra deres hjemby.
Litauen er, i motsetning til lutherske Latvia og Estland, et katolsk land. (Latvia har riktignok en stor minoritet katolikker øst i landet, mens Estland ofte regnes som et av verdens minst religiøse land).
En vandring på stiene som slynger seg innimellom alle korsene avslører at stedet har vært besøkt av folk fra hele verden. Noen kors er tre-fire meter høye og vakkert utformet i tre eller metall. Her er Jesus-bilder og rosenkranser. Her er bilder av litauiske patrioter som døde i kampen mot kommunismen og for friheten. Her er kors satt opp av amerikanere med litauisk bakgrunn til minne om ofrene i 11. september-terroren, her er masse polske kors med støtte til den polske frigjøringskampen som endte med at resten av Øst-Europa fikk sin frihet tidlig på 1990-tallet.

Italienske jagerpiloter

Her er flotte og kostbare minnesmerker med kors fra italienske jagerpiloter som har vært stasjonert på den nærliggende Siauliai-flybasen hvor norske og andre NATO-piloter skifter om å overvåke det baltiske luftrommet.
Når vi vandrer rundt på stedet, er det en stor gruppe katolikker fra Mexico, som dominerer kollene. På sin Europa-tur, har de lagt inn to dager i Litauen ene og alene for å se Korshøyden.
I det vi skal forlate området, kommer en lang rekke med litauiske ungdommer og barn. De har gått i flere timer fra en nærliggende by og ledes av en prest og skolens lærere. En utenkelig situasjon fra det flerkulturelle Norge og andre vesteuropeiske land. I Litauen er det den kristne kulturarven som læres og som det oppmuntres til i skolene. Elevene virker entusiastiske der de ankommer Korshøyden etter en fire timers vandring. Prester, foreldre og elever med roperter skaper en fantastisk religiøs stemning, som både sjokkerer og overrasker oss vestlige besøkende.
Vel fremme begynner mange av ungdommene å sjekke mobiltelefonene for meldinger. En av guttene går bort til en trefigur, som trolig forestiller jomfru Maria, kneler og folder hendene. Med lukkede øyne ligger han helt stille i mer enn 10 minutter. På avstand ser han ut som en av de mange figurene som er plassert i landskapet. Kanskje han mistet en farfar eller mormor i Stalins leire under 1950-tallet. Kanskje er han bare en av de mange nyreligiøse i Litauen som priser friheten og er stolt av landets katolske kulturarv. For oss fra det avkristnede og flerkulturelle Norge er det et vakkert, rørende og uvant syn.
I dag nyter litauerne sin nyvunne frihet. Og tar godt vare på de to små kollene i det flate slettelandskapet nord i landet. To beskjedne koller som ikke passet inn i det sovjetiske og sosialistiske landskapet.

KORS: Kors på kors så langt du ser. Korshøyden nord i Litauen er blitt en valfartssted for katolikker fra hele verden.
Foto: Dollar Photo Club

UNGDOM: Ungdomsskoleelever på vei til pilegrimestedet Korshøyden.
Foto: Morten Aasbø

FLAGG: Med høyt hevet flagg ankommer ungdomsskoleelever Korshøyden etter fire timers vandring.  Foto: Morten Aasbø

MEKSIKANSK: De har kommet hele veien fra Mexico for å hedre de kristne symbolene på Korshøyden.
Photo: Morten Aasbø

VAKKERT: Vakker utskjært Kristusfigur.
Foto: Morten Aasbø

SIBIR: Minnesmerke over en tysker som døde i 1946 – trolig i Sibir. Foto: Morten Aasbø