FLISLEGGERE: Ifølge Civita vil det vil bli et stort behov for mange flisleggere når de mange moskene skal bygges de neste årene. Her fra den flotte nye  moskeen i Ekverum. Foto: Essensielt

En fersk Civita-rapport konkluderer med at de 160.000 nye innvandrerne som er ventet til Norge i 2017/18 vil skape hele 200.000 nye arbeidsplasser. Den liberale tenketanken Civita konkluderer med at de 160.000 migrantene blant annet vil skape et behov for 80.000 flisleggere for å bygge de 1200 Saudi-finansierte moskéene som trengs de neste 10 årene.
– Dette stemmer med det vi alltid har hevdet. Innvandring skaper velferd. Innvandrerne er langt flinkere enn etniske nordmenn til å skape arbeidsplasser, sier adm. direktør Kristin Clemet i Civita i en kommentar.
Rapporten, som er gitt ut både norsk og på engelsk, har som utgangspunkt at Norge de neste to årene skal motta 160.000 mennesker på flukt fra krig, islam, fattigdom, homofobi, gjeld og global opp- og nedvarming.

Behov for 1200 nye moskéer

I rapporten blir det hevdet at de 160.000 flyktningene vil ha behov for ca 1200 nye moskéer de neste årene. Ifølge Civita vil det de neste 10 årene bli behov for nye moskeer i Norge i de aller fleste tettstedene og småbyene som har mer enn 1200 muslimer bosatte. Det er tall de har kommet frem til ved studiebesøk i Sverige. I Malmø med ca. 280.000 innbyggere – hvorav 190.000 er muslimer – har byutviklingskontoret konstatert at de trenger ca. 900 større og mindre moskeer. De vil nå dette målet i løpet av 2017.
– Vi kjenner til at Saudi Arabia vil ta seg av det finansielle. Og det betyr at det i løpet av de neste 10 årene må bygges 1200 nye moskéer i Norge. Det betyr et behov for ca. 80.000 flisleggere i Norge allerede neste år, sier Clemet.

Pseudo-konvertering

Den islamske troen nekter normalt ”urene” ikke-muslimer å jobbe som flisleggere ved bygging av moskéer. Men Clemet sier at de har håp om at også noen ikke-muslimske flyktninger kan ”pseudo-konvertere” og bidra til dette løftet for islam i Norge. Islamsk Råd skal ha forhåndsgodkjent at de i en kort periode på noen år vil kunne aksepterer kristne flisleggere som har gjennomgått en såkalt midlertidig konvertering, sier Clemet.
Rapporten, som er sponset av Fliskompaniet AS og flyselskapet Norwegian, sier også at innvandringen skaper nye behov for transporttjenester som vil hjelpe norsk næringsliv.
Civita-rapporten nevner flyselskapets Norwegians vekst som et eksempel på de positive effekt av innvandring.

”Etnisk trafikk” vokser sterkt

– Ingen norske flyselskaper fløy på Sarajevo i Bosnia, Pristina i Kosovo eller Ben Gurion-flyplassen ved Jerusalem før vi fikk tusentalls flyktninger fra Bosnia, Kosovo og Palestina på 1990-tallet. I 2014 var over 30 prosent av Norwegians trafikk såkalt etnisk trafikk – flyktninger som drar hjem et par ganger i året for å besøke landet de måtte flykte fra på grunn av forfølgelsen de var utsatt for der, sier Clemet.

NYE LANGRUTER: Norwegian vil åpne fem så kalte etniske langruter de komemnde to årene.

Norwegian-leder Bjørn Kjos sier at han er imponert over Civita-rapporten og at han har mye å takke innvandrerne for når det gelder selskapets vekst.
– Og det merkelige er at SAS kun bryr seg om de forretningsreisende og opptrer nærmet rasistisk i måten de behandler asylsøkere på under sin reise til sine hjemland. De drar drikketraller med alkohol gjennom midtganen på flyvningene til muslimske land. Vi har forlengts funnet ut hvordan vi løser dette ved våre såkalte hijabtraller – hvor alle vin- og ølflaskene er tildekket med sorte små strømper. Flyktningene er ifølge Kjos noen av de mest trofaste kundene til selskapet, og sommerrutene til Sarajevo og Pristina er for eksempel de rutene hvor de kan ta ut de høyeste setekilometer-prisene.

– Noe av det skyldes at det er lite salg av alkoholholdige drikker på rutene til muslimske destinasjoner, og at Norwegian må kompensere det ved å ta ut noe mer via billettprisene, sier Kjos.

Setter inn Dreamlinere på Mogadishu

– Når vi får 14 nye Boeing Dreamlinere på plass neste juni, vil vi sette de inn på ruter som Kabul, Mogadishu, Damaskus, Aleppo og Groznyj. I dag er det henholdsvis 23.000 afghanere, 57.000 syrere, 40.000 somaliere og 12.000 tsjetsjenere i Norge som alle har et behov for å komme hjem et par ganger i året for å ta seg av sine sommerhus og sine gjenværende familier, sier Kjos og bryter ut i sin velkjente skoggerlatter.
Damaskus-flyplassen og Aleppo International Airport er to destinasjoner som peker seg klart ut når de mange titusener av syrere som har funnet veien til Norge, har etablert seg som norske statsborgere. Aleppo-flyplassen ble stengt i januar 2013, men ble gjenåpnet i januar 2017 etter fremganger for Syria-hæren. Aleppo og Damaskus kan nåes med noen spesialutgaver av Norwegians Boeing 737-800 ER. Også Syrian Air har søkte om å fly Damaskus-Oslo med en eldre Boeing 747SP med start 1. juni kommende år. Luftfartsverket har imidlertid uttalt seg skeptisk til søknaden ettersom den syriske armen bruker den samme, gamle jumbojeten til troppeforflytning mellom Damaskus og Aleppo.

SYRIAN: Syrian Arab Airlines har søkte om å opprette rute Damaskus-Oslo fra kommende høst. De vil benyttte en såkalt baby-jumbo (Boeing 747-SP).Foto: Syrian Arab Airlines

PST trenger mange nye folk

Ved siden av den enorme og akutte behovet for nye Norwegian-ruter og flisleggere til moskébyggingen, ser også Civita for seg store vekstpotensialer i godhetsindustrien, tolkebransjen, NAV, politiet, fengselsvesenet og sikkerhetsbransjen. Bare PST vil måtte firedoble sin stab de neste årene. Norges sikkerhetstjeneste vil ikke ut med konkret om hvor mye staben må utvides med for å følge opp den nye islamske tilstrømmingen, men seniormedarbeider Jon B. sier at det normalt trengs 20-25 mann til å følge en islamist 24 timer i døgnet – litt avhengi hvor mye reisevirksomhet vedkommende utfører og litt avhengig hvor ofte han frekventerer moskéen sin. PST må gjennom tidkrevende og byråkratiske behandlinger før de får adgang til mange av de mest radikale moskeene på Østlandet.

19 prosent viser stor eller noe sympati med IS

Undersøkelse gjort av det amerikanske PEW-meningsmålingsbyrået sier at en fersk undersøkelse viser at ca. 19 prosent av de syriske flytningene har stor eller noe sympati med Islamske Staten (IS). Det betyr at Norge, som etter prognosene vil motta 160 000 syriske migranter i løpet av 2017-18, vil ha drøye 30.000 islamister å passe på fra neste år.
Med krav om helsetjener og gratis tannlegebehandling vil også antallet sykepleier, leger og tannleger måtte utvides dramatisk. Bare her antar Civita at det vil bli behov for ca. 8000 nye stillinger.

En ”vinn-vinn-situasjon”

”Igjen en vinn-vinn-situasjon, konkluderer Civita-raporten. Som videre slår fast at det vil være et behov for 6.000 nye sykepleiere og 2000 nye tannleger de neste fem årene.
NOAS, som sørger for at asylsøkerne får en rettferdig behandling og at ankemulighetene holdes åpne, har i dag et budsjett på 30 millioner kroner og ca. 32 ansatte. Nå sier organisasjon at de må øke bemanningen til det tredoble for å holde tritt med anke-situasjonen.

Dramatisk økning i antallet tolker

En representant for Norges Autoriserte Tolker (NAT) kom under presentasjonen av rapporten frem med data som tyder på at det vil bli en ekstremt prekær mangel på arabiske tolker de neste 10 årene – både i rettssalene, sykehusene, fengslene, ved tannlegebesøk og ved morsmålsundervisning. Ofte vil det bli brukt for tolker som tolker tolken – altså en som tolker fra arabisk til engelsk og en som tar det videre til norsk. Tolketjenester er godt betalt i Norge og de gründerne som vil etablerer seg i denne lukrative bransjen, kan vente stor fortjeneste. Her ser tenketanken Civita også muligheten for små lavskalabedrifter hvor den i familien som første lærere seg enkel norsk, kan få støtte til å lære resten av familien sin norsk og samtidig ta seg betalt når kone og barn drar til tannlegen eller til sykehuset.
– Bare her ser vi muligheter for 4000 nye arbeidsplasser, sier en glad og optimistisk Civita-direktør Kristin Clemet.