Jakarta skyline with high-rise buildings at sunset
Indonesia med 249 millioner innbyggere er verdens mest folkerike muslimske land. Essensielt dro til hovedsyaden Jakarta for å ta pulsen på byen hvor Obama tilbragte fire år av sin barndom og hvor demokratiske krefter slåss mot stadig sterkere islamistiske krefter.
JAKARTA (Essensilt) Indonesia med totalt 249 millioner mennesker er verdens største muslimske land regnet etter befolkning. 87 prosent av befolkningen er muslimer, og i teorien er det også et av de få muslimske landene som – i alle fall på papiret – har frie valg. For ett år siden valgte landet outsideren Joko Widodo til landets president. Et asiatisk svar på Barak Obama, sier hans tilhengere.
Vi befinner oss sør for sentrum av Jakarta med sine drøye 10 millioner innbyggere. Vi er på jakt etter skolen hvor president Obama gikk mesteparten av tiden da han som ung gutt bodde i Jakarta sammen med sin mor og stefar mellom 1967 og 1971.
Taxisjåføren sliter med å finne frem i kaoset av små stikkveier og smug i bydelen Menteng hvor Obama flyttet da moren giftet seg med den indonesiske studenten Lolo Soetoro i 1965 – etter at hun ble skilt fra Baraks far – kenyanske Barak Obama senior. Obama – som av sine kamerater bare ble kalt Barry – gikk etter hvert på en offentlig muslimsk barneskole i den indonesiske hovedstaden.
Obamas foreldre bodde den første tiden i området Tebet. Senere fikk moren og stefaren råd til et relativt stort hus i det mer velstående området Menteng. Stefaren oppgav islam som den fremtidge presidentens religion og heller ikke morens navn eller nevnt i registreringspapirene på Besuki-skolen hvor stesønnen ble registrert som Barry Soetoro. Han ble også feilaktig skrevet inn som indonesisk statsborger. Skolen hadde tidligere vært en skole for de nederlandske koloniherrenes barn samt den indonesiske overklassen. Flere av Suhartos seks barn sønner skal ha gått her på 1960-tallet.
Statue av Obama som gutt
De er vant med journalister på skolen, men lærerne er litt lei av å bruke tid på fremmed journalister som ikke har avtale med rektor. I skolegården står en flott statue av en ung Obama som leker med en sommerfugl.
På fundamentet er det skrevet ”The future belongs to those who believe in the power of their dream” – et sitat visstnok hentet fra first lady Eleanor Roosevelt. Bronsestatuen stod opprinnelig i en park i nærheten, men ble flyttet til skolen etter at over 60.000 lokale beboere hadde skrevet under på en Facebook-kampanje om at det var upassende med en statue av en amerikansk president i en offentlig park i muslimske Jakarta.
Obamas skolegang i Jakarta samt det faktum at hans stefar skrev han inn som muslim, har blitt brukt av Obamas motstandere. Enkelte har også ment at Besuki-skolen var en svært religiøs skole – tilnærmet en madrassa – da Obama gikk her på slutten av 1960-tallet. I hjørnet av skolegården ligger riktignok skolens moské, noe som ikke er uvanlig i Indonesia, men elevene er ikke kjønnsmessig segregerte og de fleste av jentene bærere ikke hijab. På en oppslagstavle i et av klasserommene jeg besøker, hvor elevenes navn og religion er oppgitt, går det frem at to av de 19 elevene i denne klassen er kristne protestanter.
ELEVER:
I et av de godt avkjølte oppholdsrommene leker jenter og gutter sammen, og på spørsmål avslører de at de har høyst legitime ønsker om yrkesvalg – alt fra politi til advokat og lege.
Hadde apekatt som kjæledyr
En 10 minutters kjøring fra skolen finner vi huset hvor USAs 44 president bodde mesteparten av sine fire år i Jakarta. Et overraskende flott og romslig enebolig hvor Obama skal ha hatt en liten krokodille i en liten dam i hagen samt en liten apekatt som kjæledyr.
OBAMA-HUS:
I forbindelse med Obamas besøk i Jakarta i 2010 greide mange journalister å finne frem til Obama-familiens nanny de siste to årene i Jakarta. Hun stod frem som transkjønnet, og i dag bor den 69 år gamle Evie (hun ble født som mann og heter formelt Turdi) i slummen ved en kanal i østlige Jakarta, og overlever ved å vaske naboenes tøy. Hun fortalte de amerikanske journalistene at hun aldri brukte kvinneklær på den tiden hun passet på USAs fremtidige president, men at Obamas venner ofte skrek banci, banci etter han som innerst inne ville være en kvinne. Banci er en negativ betegnelse på en transkjønnet i Indonesia. Denne seksuelle minoriteten blir i dagens Indonesia – i likhet med homofile – sterkt diskriminert. Bokstavtro muslimer har gjennomført flere angrep mot Evie og hennes venner, selv om de har funnet en viss frihet i slummen hvor det i dag bor flere av denne spesielle seksuelle minoriteten.
Sørøst-Asias største moské
Fra det relativt velstående strøket hvor Obama tilbragte sine siste to år i Jakarta, drar vi til Istiqlal-moskéen – Indonesias og Sørøst Asias største moské. Barack og Michelle Obama, ble vist rundt her i 2010 av en smilende grand imam – Ali Mustafa Yaqub. Anti-Obama bloggere konstaterte at det var den samme imamen som noen år tidligere hadde tatt imot Irans Mahmoud Ahmadinejad som samme sted kom med heftige utfall mot Vesten.
Under sitt 22 timers besøk i Jakarta holdt Obama en tale på et av de største universitetene i Jakarta. Igjen tok Obama opp Vestens vanskelige forhold til islam – ett år etter hans tale på universitetet i Kairo. Igjen understreket han nødvendigheten av toleranse mellom kristne og muslimer etter all den mistro som er bygd opp etter de siste årenes islaminspirerte terroraksjoner.
Den gigantiske moskeen med plass til 200.000 mennesker, og som er tegnet av en kristen arkitekt, ligger like ved Jakartas gamle katolske katedral som er betydelig mye eldre. Moskéen stod ferdig i 1955. Og navnet har den fått fra det arabiske navnet for uavhengighet istiqlal. Indonesia fikk sin uavhengig fra Nederland i 1945, noe Nederland først anerkjente i 1949.
Nektes adgang til hovedsalen
Som vestlig besøkende – og antatt ikke-muslim – blir jeg nektet adgang til hovedsalen i andreetasje, og blir i stedet vist opp til et galleri i femte etasje. Straks jeg forsiktig trekker frem kameraet, blir jeg fotografert av sikkerhetsfolk nede i det gigantiske bønnerommet for menn.
Indonesia er formelt en sekulær stat, men staten anerkjenner imidlertid kun seks religioner. Omlag 217 millioner av befolkningen regner seg som muslimer. Det store flertallet er sunnimuslimer og både den ene millionen som er sjiamuslimer og de 400.000 som regner seg som ahmadiyya-muslimer, blir undertrykt. Kristne utgjør ca. 23 millioner (18 millioner protestanter og 5 millioner katolikker) og er også utsatt for vold og forfølgelse.
Kirker brennes og mange steder får de ikke bygge kirker fordi loven sier at lokalsamfunnet må godkjenne et nytt gudshus. Forsøk på å holde gudstjenester i det fri eller i private boliger, blir også ofte stoppet. En vanlig fremgangsmåte er at grupper av muslimske aktivister skriker ”la ilaha ilallah” (det finnes kun én gud – Allah) og overdøver gudstjenester i friluft. Bare store politistyrker hindrer muslimene til fysisk å gå til angrep. Det var vanlig for noen få år siden i bydelen Bekasi like utenfor sentrum av Jakarta. Det er heller ikke uvanlig at gudstjenester i private hjem bli avbrutt av voldlige pøbler.
Opprinnelige hinduistiske og buddhistisk
Befolkning i det som i dag utgjør Indonesia, var tradisjonelt animister, hinduer og buddhister. Området kom i berøring med islam via arabiske handelsmenn allerede på 700-tallet, men det var ikke før på 1200-tallet at de begynte å misjonere og gifte seg med lokale kvinner. På slutten av 1500-tallet hadde islam overtatt som den dominerende religionen på Java og Sumatra. De østlige øyene ble islamisert på et senere tidspunkt, mens Bali fortsatt har en flertall av hinduer. Øygruppen Molukkene hadde helt frem til våre dager et kristens flertall. Og i opprørsprovinsen Papua vest på Ny-Guinea, er hele 85 prosent av befolkningen fortsatt kristne.
Hollendernes kolonisering av området førte til at de arabiske handelsmennene trakk seg ut i periferien og gjorde folket mer kjent med islam også utenfor storbyene. Og de nasjonalistiske kreftene begynte tidlig å knytte seg nærmere til moskeene og de lærde muslimene. Ved frigjøringen etter andre verdenskrig, var Indonesia det nest største muslimske landet målt i antall innbyggere, og da Bangladesh frigjorde seg fra Pakistan, ble Indonesia den mest folkerike nasjon i verden med muslimsk flertall. Nasjonalistlederen Akhmed Sukarno ble den første presidenten i Indonesias forente stater og ikke mange årene senere ble forbundsstaten omdannet til en sentralisert enhetsstat hvor øya Java med Jakarta fikk en dominerende stilling.
Islamsk vekkelse
Det gikk en islamsk vekkelse over landet, og Sukarno fant støtte vekselvis hos kommunistene og hos hæren. Han kalte sin form for autoritær ledelse for ”ledet demokrati”.
Et kuppforsøk i 1965 – ledet av kommunistene – ble slått brutalt ned av hæren ledet av den fremtidige president Suharto. I de påfølgende årene døde hundretusener av mennesker – de aller fleste fra opposisjonen. Og verst gikk det ut over medlemmer av det store kommunistpartiet. En del av de mange islamske organisasjonene var svart aktive i den blodige borgerkrigen.
General Suharto overtok landets politiske ledelse både som president, statsminister og forsvarsministrer. Under hans New Order-periode ble alle islamske partier og grupperinger tvunget til å samle seg i ett regjeringskontrollert islamsk parti, PPP (Partai Persatuan Pembangunan). Han lyktes også med å få vesten til å investere i landet.
Suharto måtte gå i 1998
Radikale muslimer har jevnlig gjennomført terroraksjoner siden 1980-tallet da en gruppe kapret et Garuda Indonesia-fly for å få løslatt fengslede separatister. De siste tiårenes mest kjente indonesiske terrorgruppe er Jemaah Islamiyah (JI) , som betyr Den islamske menigheten. Organisasjonen stod bak angrepene på turiststedet Kuta på Bali i oktober 2002 hvor 202 mennesker – de fleste unge ryggsekkturister – døde og langt flere ble alvorlig såret. JI har også utført voldelige angrep på kirker i Indonesia hvor flere mennesker har omkommet. De indonesiske myndighetene har hevdet at det er nære bånd mellom gruppen og al-Qaeda. Gruppen jobbet for en pan-islamsk stat som omfatter dagens Malaysia, Indonesia, Singapore og den sørlige øya Mindanao i Filippinene. Gruppens åndelige leder var imamen Abu Bakar Bashir som kalte Osama Bin Laden for ”en ekte islamsk kriger”. I 2008 – seks år etter terroraksjonen på Bali – karakteriserte han australske turister i Indonesia som vantro og sammenlignet de med ormer, slanger og larver. Bakar Baásyr sitter nå fengslet dømt for å ha hjulpet til med å etablere en treningsleir for jihadister.
Skolejenter ble halshugd
I 2005 stod terrororganisasjonen bak en makaber handling i øyprovinsen Central Sulawesi, da fire kristne tenåringsjenter på vei til skolen ble angrepet av maskerte menn. Tre av jentene ble halshugd med machete og en av jentenes hode ble plassert utenfor den lokale kirken. Den lokale lederen for Jemaah Islamiyah i Poso-distriktet ble senere dømt til 20 års fengsel for ugjerningen. Det er blitt hevdet at mannen, Hasanuddi alias Slamet Raharjo, skal ha sagt at halshuggingen av tenåringsjentene var en flott Lebaran-gave til stedets muslimer. ”Lebaran” er den lokale betegnelsen på Id-feiringen i Sulawesi som feires når fastemåneden ramadan er avsluttet.
Også før og etter halshuggingen av skolejentene, har det vært massakrer på kristne i denne øygruppen hvor kristne utgjør en betydelig minoritet. På naboøyene Molukkene, er det også stadig konflikter mellom muslimer og kristne minoriteter. Noe av bakgrunnen for disse konfliktene på de to øygruppene nordøst i Indonesia, er de mange radikale muslimene fra Java, som under Suharto-perioden utvandret til Sulawesi og forrykket den etniske balansen mellom kristne og muslimer i Poso-regionen – et sted hvor de kristne var i flertall.
Terrororganisasjonen Jemaah Islamiyah har de siste årene vært noe mindre aktive etter at de kom på terrorlistene til FN, USA, EU, Russland med flere. Men de har aktive medlemmer også i andre land i Sørøst Asia som Thailand, Malaysia og Filippinene – hvor islamister også fører krig mot myndighetene. De hadde lenge også en egen nettside i Indonesia.
Men mange av deres medlemmer og sympatisører har gått over til Jemaah Ansharut Tauhid (JAT). En gruppe som den fengslede åndelige lederen Abu Bakar Bashir knyttes til.
Men Jemaah Islamiha er ikke den eneste islamske ekstremistgruppen i Indonesia. Islamic Defenders Front (FPI) er relativt sterke i Jakarta-område. Gruppen, som har flere tusen medlemmer, vil innfør strenge sharia-lover i landet. (Mer om gruppen senere).
Darum Islam er en av de eldste militante islamske ekstremistgruppene med røtter tilbake i frigjørigen fra Nederland på 1940-tallet. De har vært med å støttet separatistene i de opprørske provinsene Aceh og South Sulawesi, men er i dag mer eller mindre borte.
Laskar Jihad er en ekstrem islamsk gruppe som tidligere hadde sin base i Yogyakarta på Java. Men tidlig på 2000-tallet begynte de å sende folk til øyene Molukkene og Sulawesi for å slåss mot de mange kristne som bor der. I 2000 og 2001 ble nærmere 1000 mennesker drept – de fleste kristne og andre minoriteter. Darum Islam fikk hjelp av Afghanistan-veteraner fra Pakistan, Saudi Arabia og Afghanistan i sine angrep på kristne landsbyer og bydeler i Sulawesi og på Molukkene hvor det bor store grupper av kristne. Spesielt gikk det ut over den kristne byen Tentena sør for Poso på Sulawesi. Også på øya Ambom på Malukkene, som har et kristens flertall, var det tidlig på 2000-tallet kamper mellom kristne og muslimer som etterlot seg mange dødsofre. Lederen for Laskar Jihad, Jafar Umar Thalib, har kamperfaring fra Afghanistan hvor han slåss sammen med Mujahideen mot Sovjet, og han innrømmer at han møtte Osama bin Laden i Pakistan i 1987.
Vil innføre sharialover
Organisasjonen Islamic State of Indonesia, eller Negara Islam Indonesia (NII), som den kalles lokalt, har en lang historie tilbake til slutten av 1940-tallet. Organisasjonen vil ha sharialover innført i Indonesia og bygge et islamsk kalifat. I dag er de aktive på landets universiteter og jobber sosialt med å rekruttere unge studenter. Mange av de mest voldelige islamistene er blitt inspirert mens de var medlemmer av NII. Og NII var, ifølge indonesisk politi, med på attentatet mot den australske ambassaden i Jakarta i 2004.
Men mange har tatt opp kampen mot jihadistene. Den unge filmskaperen Hanung Bramantyo laget for et par år siden filmen ”Parempuan Berkalung Sorban hvor han forsøker få studentene til å bli mer tolerante mot religiøse minoriteter. Rockartisten Ahmad Dani har tekster som utfordrer jihadistene , og i 2011 fikk han tilsendt en bokbombe som han heldigvis ikke åpnet. Også andre moderate muslimer som har tatt opp kampen mot NII har fått merket det.
Plass til 200.000
Etter en halvtime i den gigantiske Isqutal-moskeen med plass til 200.000 troende, forlater jeg moskeen. Av en eller annen merkelig grunn kjøper jeg litt islamsk krimskrams i de mange bodene som ligger like utenfor moskéen. Blant annet en tøypose med silhuetten av moskeen på. Kanskje underbevisstheten forteller meg at dette kan være greit å ha med en dag jeg eventuelt skal besøke en dypt islamsk bydel eller provins utenfor Jakarta.
Katolsk katedral
Like ved moskéen ligger Jakartas katolske katedral i nygotisk stil. Den ble innviet i 1901. At Sørøst-Asias største moské ble bygd bare ca. 150 meter fra katedralen drøye 50 år senere er ikke tilfeldig. Landets mektige diktator gjennom tre tiår, Suharto, ville plassere moskeen nær kirken – ikke for å provosere de kristne – men for å vise at Indonesia var et land hvor forskjellige religioner kunne leve side om side i fred og harmoni.
Som et av de få landende med muslimsk flertall, er det ingen statsreligion i Indonesia. Men bare seks religioner er tillatt. Og alle indonesiske borgere over 17 år må ha et ID-kort kalt KTP (Kartu Tanda Penduduk) hvor de må oppgi sin religion. Jødedommen er forbudt. Det samme er Ahmadiyya-retningen innenfor islam. Ateisme er heller ikke godtatt som svar når myndighetene spør om hvilken religion du tilhører. Dette er en ordning som er blitt sterkt kritisert av menneskerettighetsgrupper, og president Jokowie har lovet å fjerne religion på landets ID-kort.
Den katolske katedralen er låst
Den katolske katedralens solide dører er lukket og låst når jeg forsøker å komme inn. Jeg får beskjed av en ansatt at slik har det vært de siste årene. Frykten for angrep gjør at katedralen – i likhet med andre kirker i byen – åpnes kun i forbindelse med gudstjenester eller andre arrangementer. Da er det vanlig at folk fra Jakarta-poliets bombeavdeling kommer og går gjennom bygningen. De sjekker blomsteroppsatsene og inventaret med lommelykter, før de slipper de troende inn.
Julaften 2000 gikk en bombe av ved inngangen på samme tid som bomber ble utløst i fire andre kirker i Jakarta og fem andre byer i landet. Totalt ble 18 kirkegjengere drept. Politiet greide å forhindre at pakker sent til flere prester ble åpnet. De inneholdt alle bomber.
Men det er mye som overrasker i verdens mest folkerike muslimske land. Vi hadde selvsagt ikke ventet å finne noe asiatisk svar på Saudi Arabia eller Iran – sharialover finnes offisielt bare i Aceh-provinsen nordvest på Sumatra hvor utroskap blant gifte straffes med stening til døde og utroskap blant ikke-gifte straffes med 100 piskeslag. I andre deler av landet må shariadomstolene stort sett holde seg til familierelaterte konflikter.
Jeg tar en taxi ned til det som mange oppfatter som sentrum av Jakarta. Området rundt Hotel Indonesia Kempinski og det store shoppingsenteret Plaza Indonesia.
Shoppingsenteret Indonesia
En dags vandring rundt i sentrum av Jakarta viser færre tildekte kvinner enn under en tur på østkanten i Oslo.
Indonesias hovedstad har også et heftig natteliv hvor mange kvinnelige sekulære muslimer kler seg dristig. Prostitusjon – som ifølge lovverket er forbudt – er utbredt på nattklubbene i Jakarta – på samme måte som i resten av Indonesia.
To av de største muslimske partiene, Det nasjonale fremskrittspartiet (PPP) og Prosperous Justice Party (PKS) foreslo i vår at landets relativt liberale lover med hensyn til alkohol skal strammes inn. De ønsker samme system som i Pakistan, hvor ikke-muslimer har en mulighet til å gå til statseide utsalg med sine ID-kort (KTP) som viser at de ikke er muslimer, og derfor kan få handle. Motstanderne hevder at mange muslimer setter pris på en drink eller en øl, og de er også redd turistene vil bli skremte bort hvis landet strammer inn alkohollovene.
Vil stramme inn alkoholloven
Nå virker det som også landets sekulære partier, som PDI-P, Golkar og Demokratiske Partiet, vil være med på å stramme inn alkoholloven.
Senest i april, hvor supermarkedene måtte slutte å selge vin og annen alkohol over fem prosent, foreslo partiet PPP at all produksjon og konsum av alkoholholdige drikker over 1 prosent skulle forbys. Strafferammen for produksjon eller konsumsjon er foreslått til fengsel fra ett til fem år. Forslagsstillerne har imidlertid gitt rom for at enkelt regioner, som den ikke-muslimske turistøya Bali og øyprovinsen North Sulavesi kan holdes utenfor en eventuell ny alkohollov. Det samme vil gjelde femstjerners hoteller – slik det fungerer i Dubai i dag.
Selv om ca. 85 prosent av befolkningen er muslimer, har alkohol dype røtter og tradisjoner blant indoneserne. På landsbygda er det tradisjon for å lage hjemmebrent. Alkohol inngår også i mange religiøse tradisjoner. Batak-folket, som holder til nord på Sumatra, er kjent for å drikke tuak-brennevin i forbindelse med fødsler og dødsfall, og i hele Asia er det indonesiske ølmerket Bintang velkjent. Bryggeriet inngår dag i det verdenskjente bryggerigiganten Heineken International BV.
Gigantisk nattklubb
Den gigantiske nattklubben The Staadium (6000 kvardatmeter) i Hayam Wuruk sentralt i Jakarta med plass til 5000 festglade mennesker, var frem til i fjor en av de mest kjente nattklubbene i Asia. I fjor ble den stengt etter ordre fra byens viseguvenør. En 22 år gammel politimann på besøk i klubben døde – trolig på grunn av en overdose med narkotika. Ecstasypiller og metaamfetamin var utbredt og til salgs i gigantklubben. Klubben hadde også ansatte prostituerte og masse rom som ble leid ut til sexkuder. Et av klubbens mange tilbud var at du kunne komme der på fredagskvelden og bli der til søndag morgen. ”Cheerful Sunday” var slagordet for konseptet.
Det syndige nattelivet har mange motstandere
I dag er det andre gigantiske rytmepalasser som har overtatt for Stadium. Colosseum og Illigals er to av dem. Eieren av det nå stengte Stadium, den kinesiske utelivskongen Rudi Rajamas, er ingen slagen mann og har åpnet en rekke nye klubber og restauranter i Jakarta. Torsdag er den store utedagen i muslimske Indonesia, og klubbens megaklubber henter inn DJ-er fra de mest kjente klubbene i utlandet.
Landet har en spennende musikkindustri og den kjente britiske plateprodusenten Steve Lillywhite, som kom til Indonesia etter at hans andre ekteskap gikk dukken, bor i landet i dag og er blitt kjent for sitt nære samarbeid med noen av Indonesias største stjerner på pophimmelen.
Indoneserne har noe overraskende også en spesiell interesse for heavy metall.
Det gjeldet også den nåværende presidenten, Joko Widodo, som i oktober 2014 ble valgt på en bølge av folkelig sympati. Mens han fortsatt var guvernør i Jakarta gikk han på scenen da det amerikanske bandet Metallica holdt konsert i byen. President Widodo (54) – eller bare ”Jokowi” som han kalles, har flere ganger understreket at han er en pasjonert tilhenger av tungrock og at han bruker mye tid på å høre på grupper som Metallica, Led Zeppelin og Napalm Death.
Jokowi kommer fra enkle forhold i byen Surakarta (også kalt Solo) midt på Java. Han vokste opp i et slumlignende område hvor hans far drev et lite snekkerverksted hvor de hovedsakelig produserte møbler. Sønnen jobbet der mens han fikk en utdannelse. Byen, som er på størrelse med Oslo, var tidligere kjent som en søvnig by med store narkoproblemer og mye kriminalitet. Jokowi ble borgermester i byen i 2005 og greide i løpet av seks år og endre byens image. I dag er det en blomstrende by med en voksende turistindustri som lanserer seg under slagordet ”Solo – The Spirit of Java”.
Jokowi vant valget i Jakarta
Hans suksess i Solo gjorde at han i 2012 ble valgt til guvernør i Jakarta – Sørøst-Asias største by med over 10 millioner innbyggere.
Han gjorde seg straks populær som byens leder. I motsetning til sine forgjenger, som kunne stenge store avenyer for å fraktes raskt fra sted til sted i overdimensjonerte og hylende kortesjer, kjørte Jokowi rundt i en relativ enkel bil og skiftet ofte til en motorsykkeltaxi hvis han ble hindret av trafikkaos.
Jakarta preges fortsatt av et kaotisk trafikkbilde, men Jokowi har greide å starte opp en del tiltak innenfor kollektivtrafikken som har gitt litt resultater. På hans guvenørkontor i Jakarta hang det store TV-skjermer hvor han kunne overvåke hvordan trafikkflyten på strategiske punkter i byen var. Han jobbet mye med å forhindre de mange oversvømmelsene som rammer Jakarta med jevne mellomrom. Han reiste stadig vekk ut til slumområdene i byen for å snakke med folk og han gjorde mye for å regulerer Jakartas gigantiske tekstilindustri som tradisjonelt er styrt av mafialignende grupper.
I oktober var det ett år siden han flyttet inn i presidentpalasset Instana Merdeka (Frihetspalasset) som også var boligen til generalguvernøren i Nederlandsk Østindia da Indonesia var en koloni styrt fra Amsterdam.
Etter ett år er det mange som er skuffet over Widodo og hans såkalte jakowismo. Skeptikerne mente allerede før valget at det å styre en by ett års tid ikke er nok erfaring for å styre verdens fjerde største land med 250 millioner mennesker bestående av mer enn 17000 øyer. Den økonomiske fremgangen som har preget Indonesia de siste ti årene, har også blitt noe dempet under året hvor Jokowi har sittet ved roret.
Vi tar taxi sørover i byen til det store shoppingsenteret Plaza Indonesia. Den indonesiske økonomien har med små avbrudd vært i sterk vekst helt fra 1970-tallet.
Fulle av luksusvarer
Shoppingsenteret er fullt av luksusvarer – varer som du sjelden ser i norske shoppingsentre. En vakker kvinne trakterer flygelet med amerikanske filmklassikere. Jeg nyter god mat med en indonesisk øl. President Jokowi er ikke kjent for å vanke her. Ikke heller hans kone Irana. De har enkle vaner. Irana er kjent for å kjøpe sine kjoler på Tanah Abang – Jakartas store klesmarked hvor vanlige folk handler.
Vanskelig å konstatere at jeg er i verdens største muslimske land der jeg sitter ned en øl i luksuriøse omgivelser og lytter til en vakker pianist kledd i sexy lårkort. I byens engelskspråklige avis, Jakarta Post, leser jeg om president Jokowis besøk i USA. Jokowi, som utseendemessig likner på Obama, blir av bokstavtro muslimer noen ganger beskylt for å være skapkristen. Kanskje skyldes det at hans mor skal være kristen. Obama har blitt beskyldt for å være skapmuslim fordi hans stefar var en muslim fra Jakarta. Interessante sammenligninger. Religion er ikke lett verken i Indonesia eller USA.