VAKKE
EU-toppene og godhetsindustrien i Vest-Europa har kastet seg over Viktor Orbán – Ungarns fargerike og kontroversielle statsminister. Orbán og hans regjering frykter utenforskap og terror, og nekter plent å ta imot 50.000 muslimske flyktninger og migranter fra Afrika, Afghanistan og Syria. Han har stor støtte på hjemmebane og ellers i Øst-Europa. Essensielt dro til Budapest på jakt etter gryende totalitære tendenser i den østeuropeiske nasjonen.
Han var i sin ungdom en ledende ungdomspolitiker i det ungarske kommunistpartiet og en lovende fotballspiller. Men på slutten av 1980-tallet kastet Viktor Orban (52) seg inn i kampen mot Sovjetunion og kommunismen. I dag er han Ungarns statsminister og leder for det konservative Fidesz-partiet. Han er svært populær på hjemmebane og i resten av Øst-Europa, men avskydd av mediene, den politisk eliten og venstresiden i Vest-Europa. En ”viktator” som leder Orbanistan” hevder motstanderne med sans for språklige morsomheter.
BUDAPEST (Essensielt) Jeg har vært hos tannlegen i Budapest og slentrer gjennom Budapest jødiske kvarter med en kjevebedøvelse som ikke helt vil slippe taket. En medisinsk tilstand som vil avstedkomme mye søl om jeg skulle ta en fristende øl i en av de mange ruinhagene og ruinpubene som ligger like øst for Budapest store synagoge. I stedet for å drikke øl blir jeg blir gående uten mål og mening i denne flotte sentraleuropeiske hovedstaden i et land som norske toneangivende medier nærmest fremstiller som halvfascistisk og fremmedfiendtlig, og som – fortsatt ifølge norske medier – ledes av en kommende diktator med klare homofobe og islamofobe trekk. Snakker med Putin gjør han også. Og sier nei til å ta imot 50.000 muslimske immigranter og flyktninger
Sentrum blir gentrifisert
Det jødisk kvarter i Budapest var tidligere et ganske shabby område som i dag er i ferd med å bli gentrifisert – omgjort til et hipt strøk for unge trendy mennesker – og andre med god råd.
Trendnisser og livsstilsjournalister fra New York, London, Milano og Madrid har de siste to-tre årene reist i strie strømmer for å oppleve Budapest hippe områder og det ville nattelivet. Noen gårder er restaurert, mens andre står for tur. Mens dette pågår har unge mennesker ”overtatt” noen av de nedslitte bakgårdene og tomme bygårdene. Skrevet leiekontrakt, startet ølservering og gjort om lokalene eller de åpne bakgårdene til noen veldig spesielle drikkesteder. ”Ruin garden” eller ”ruin pub” kalles de populære utestedene på engelsk.
I høst er strømmen av unge turister kanskje ikke like stor. Etter at Ungarns statsminister Viktor Orbán reiste et gjerde langs landets grense til Serbia og Kroatia, har landet fått mye pepper i EU-kretser, i norske og andre vesteuropeiske medier og fra en samlet venstreside. Skjellsordene har haglet mot den røslige 52-åringen som i fjor vår vant en stor seier i valget til Ungarns nasjonalforsamling – for tredje gang som leder for sentrum-høyre partiet Fidesz.
Ingen hijaber å se
En spasertur gjennom Budapests sentrumsgater viser med all tydelighet at noen stor koloni av ikke-vestlige flyktninger ikke har latt seg friste til å bli i Ungarn. Jeg har ikke sett en hijab side jeg gikk av Norwegian-flyet ute på Ferihegy-flyplassen to dager tidligere. Mange tusen norske ungdommer studerer ved universitetene i Budapest og de andre ungarske universitetsbyene. De fleste studerer medisin.
Selv ikke på jernbanestasjonen Budapest-Keleti hvor det var fullt med arabiske og afrikanske flyktninger og migranter tidligere i sommer, er det noen syrere, nigerianere eller eritreere å se. De har alle dratt videre – trolig til Tyskland, Nederland, Sverige eller Norge. Ungarn med sine svært lave trygdeytelser sammenlignet med Tyskland og Skandinavia, er ikke noe fristende sted for migranter på jakt etter en økonomisk forsørging for seg og sin familie. Representanter for romfolket, som er en stor minoritet i Ungarn, står og tigger og spiller trekkspill ved jernbanestasjonene i Budapest. De har problemer med å leve på den månedlige stønaden de får utbetalt – en sum tilsvarende 950 kr. Andre ungarere uten opptjente rettigheter på grunn av år med jobbing, må greie seg med en tilsvarende utbetaling. Migranter og flyktninger vil ikke få noe mer. I Tyskland, Sverige og Norge kan de få 10-15 ganger mer i månedlig støtte. Det har de sjekket på sine smarttelefoner lenge før de i sommer passerte Ungarn på vei nordover.
Stor synagoge
Jeg går mot Budapests store synagoge som er en av verdens tre største – men ikke lenger den største i Europa etter at en ny stor synagoge ble bygd i Uman i Ukraina. Dohány-synagogen ligger i gaten med samme navn, og med sine tvillingtårn minner den mer på en maurisk bygning enn på et gudshus for jøder.
Synagogen er stengt når jeg ankommer. I inngangspartiet står sikkerhetsportalen de alltid bruker når synagogen er åpen. Ungarn har ingen kjente aktive islamister – og de få muslimene som bor her er stort sett sekulære og hardtarbeidende tyrkere som driver små kebabsjapper. De gamle og utdøende nasjonalsosialistene har ikke vist noen voldsom vilje til å begå voldshandlinger. Men med EU og Schengens åpne grenser både innenfor Europa og langs de ytre grensene, må synagogen og jødene i Budapest tenke sikkerhet.
Øst-Europa sliter med antisemittisme
Som mange andre tidligere sosialistiske diktaturer sliter Ungarn også med antisemittisme. Men antisemittismen i Ungarn skyldes garantert ikke statsminister Viktor Orbán, som har et godt forhold til landets mange jøder og deres organisasjoner. Selv den liberale og nærmest sekulære jødiske organisasjonen Mazsihisz er nå på god fot med Orbáns regjering. Orbáns regjering utropt 2014 som et spesielt ”Holocaust Memorial Year”, og få europeiske storbyer er så spekket med jødiske minnesmerker, skulpturer og museer som Budapest. Mange av de har Orbán vært med på å få på plass. Regjeringen sponser jødiske festivaler og kulturarrangementer. Ungarns største medier, som Orbáns motstandere i inn og utland påstår er Orbán-kontrollerte, rapporterer utførlig fra jødiske arrangementer. Den ungarske regjeringen har vært og er fortsatt, Israels sterkeste forsvarer de gangene Israel/Palestina-konflikten er blitt debattert i EUs organer. Orbán selv går med kippa når han besøker jødiske sammenkomster eller besøker en av de mange synagogene i Budapest. Da Ungarns president János Àder besøkte Israel for noen år siden, uttalte han at jødene, sammen med andre minoriteter, hørere hjemme i den ungarske nasjonen. Han beklaget også de utslagene av antisemittisme som har vært vist i Ungarn de siste årene, og lovet at antisemittismen skal bekjempes med alle demokratiske midler. Det har vært noen episoder av flaggbrenning og protester mot jødiske bygninger. Under siste Gaza-konflikt ble et israelsk flagg brent utenfor byens største synagoge.
Stor jødisk koloni
Antallet jøder i Ungarn og Budapest er omstritt. Og ikke helt lett å måle. Men tallet 80.000 jøder i Budapest blir ofte nevnt. Seks av ti ungarske jøder gifter seg nå med ikke-jøder, noe som gjør det vanskeligere og vanskeligere å snakke om antallet jøder. Men Budapest er definitivt en av de europeiske storbyene med den største kolonien av jøder. Jødene har rike tradisjoner i byen og den moderne sionismens far, Theodor Herzl, er født her i det jødiske kvarteret i Pest. Her bodde han i 18 år før familien flyttet til Wien.
Bak synagogen finner jeg Raoul Wallenbergs minnepark med et flott minneskulptur over Holocaust. Det gråtende piletreet blir det kalt. 70.000 jøder bodde i det jødiske kvarteret i 1944 før massakrene begynte for alvor. 2000 av de døde ble begrav på den midlertidig gravplassen bak synagogen som nå er blitt minnepark. Jøder har ikke tradisjon for å ha gravplasser inntil synagogene.
I dag blomstrer det jødiske kulturlivet i byen og det finnes et jødisk sykehus, flere jødiske bakerier, flere skoler og et jødisk hotell med kosher-resturant (Kings Hotell). Budapest har mange velstående jødiske forretningsmenn, og store israelske firmaer har investert mye i byen og resten av landet.
Ronald Reagan i bronse på Frihetstorget
På vei bort fra det jødiske kvarteret til den gigantiske nygotiske bygningen som rommer Ungarns nasjonalforsamling, går jeg forbi en smilende Ronald Reagan i bronse – noe som overrasker meg. Jeg vet at det finnes Bush avenyer noen steder i Øst-Europa – blant annet i det muslimske Albania, men Reagan i Budapest var nytt. Men hvorfor ikke – Reagan er en stor helt i hele Øst-Europa og ikke noe ”skjellsord” som hjemme i Norge. Flere titalls millioner av østeuropeere kan takke den amerikanske presidenten for at de i dag kan nyte sin politiske frihet. Reagan står på Frihetsplassen, og ser vestover og bort til den store amerikanske ambassadebygningen og et sovjetisk minnesmerke.
Sistnevnte minnesmerke hyller de sovjetiske soldatene som frigjorde Ungarn fra tysk okkupasjon. Som en del av forhandlingene om å få de sovjetiske soldatene ut av Ungarn raskest mulig etter frigjøringen på slutten av 1980-årene, sa Ungarn ja til å vedlikeholde og beholde minnesmerket over soldatene som sørget for en ny okkupasjon da nazisten var jaget ut i 1945.
60 par med sko
Borte ved den ungarske parlamentsbygningen ved Donaus bredde finner jeg et av de kanskje sterkeste jødiske monumentene i byen. Langs kaien ved Donau står det 60 par med sko til minne om massakrene som fant sted her for drøye 70 år siden. Her ble mange av byens jøder skutt i årene 1944 og 1945. De ble bedt om å ta av seg skoene, som var mangelvare på den tiden, før de ble meiet ned på bryggekantene slik at de døde kroppene kunne forsvinnet ned i Donau og flyte vekk. Jernskoene er i alle størrelser og former, og vitner om at også kvinner og barn ble skutt her. Drapsmennene var fra det antisemittiske og nasjonalsosialistiske Pilkors-partiet. Under ledelse av Ferenc Szálasi var partiet en lydregjering som styrte landet fra høsten 1944 til januar 1945 da de tyske nazistene selv tok over. Totalt døde om lag en halv million jøder bosatt innenfor de daværende grensene for Ungarn i forbindelse med andre verdenskrig.
Det var på denne tiden – 1944-45 – at den svenske diplomaten Raoul Wallenberg – sammen med sine 250 medarbeidere – jobbet på spreng døgnet rundt med å utstede pass til ungarske jøder, for å redde dem fra en sikker død i utryddelsesleirene. Mange hundre jøder var en tid innlosjert og gjemt bort i den svenske ambassaden i Üllöi-gaten i Budapest.
Jobbik samler antisemitter og palestinavenner
Ungarn har i dag et ekstremt politisk parti, Jobbik, som fikk 16,7 prosent av stemmene ved parlamentsvalget i 2010. Ved valget i 2014 økte de til ca. 20 prosent oppslutning. I vesteuropeiske medier kalles partiet høyreekstremt, men det kunne like godt betegnes som venstreekstremt. De hater kapitalister – spesielt jødiske kapitalister – de er USA-motstandere og svært negative til EU. De hater jøder og Israel, og viser stor støtte til palestinerne – også når Hamas og PA benytter terror. Og Jobbik er for en sterk velferdsstat.
På mange måter har de mye til felles med et norsk autoritært parti som Rødt. Og når Jobbik-lederen Gábor Vona snakker om jøder og Israel, minner det ofte om den rødbrune smørjen av antisemittisme og Israel-hat som du ofte kan finne i kronikker og reportasjer i store norske aviser, og på de mange islamske nettsidene hjemme i Norge.
Jobbik bruker ofte argumenter som at jødene kjøper opp ungarske selskaper og tar pengene ut av landet. Partiet står på god fot med mange islamske diktaturer og palestinske organisasjoner. Representanter for Jobbik, som betyr ”de beste”, var de eneste av landets politikere som stilte opp på pressekonferansen da den første utgaven av Koranen på ungarsk ble lansert. De har brent israelske flagg utenfor byens største synagoge. Partimedlemmer fra Jobbik dominerer i mange av ungarske vennskapsforeningene med autoritære muslimske land som Tyrkia, Kasakhstan og Aserbajdsjan .
Hadde egen nasjonalgarde
Den militante bevegelsen Den ungarske Garde, som oppstod i 2007 under den sosialistiske regjeringen til Ferenc Gyurcsány, hadde bånd til Jobbik. Organisasjonen var blant annet med på trakassering av romfolket i små landsbyer øst i Ungarn. Garden er i dag forbudt og oppløst, men en ny garde har dukket opp.
Selv om Jobbiks ledelse selv sier at beskyldningene mot dem om klare nasjonalsosialistiske trekk er løgn, har de problemer med å skjule at de er antisemitter. En av deres støttespiller er den kvinnelige professoren og advokaten Krisztina Morvai (52). Hun ble valgt inn i Europaparlamentet i 2009 uten å være medlem av Jobbik. Morvai er en litt uvanlig representant for et ekstremistparti som Jobbik. Hun har topputdannelse fra universiteter i Ungarn, England og USA, har gitt ut bindsterke fagbøker og har fått priser for sitt arbeids for kvinners rettigheter. Hun kaller seg feminist. Med sitt flotte utseende og kostbare garderobe vekker hun oppsikt. Morvai har gjentatte ganger kommet med antisemittiske uttaleser av verste skuffe. I et åpent brev til Israels ambassadør i Ungarn under Gaza-konflikten i 2014 skrev hun følgende: ”Den eneste måten å snakke med folk som deg, er å gjøre som Hamas. Jeg ønsker at alle dere lusete, skitne mordere vil motta Hamas´ kyss”.
Hetser romfolket
Hennes verbale utskeielser mot Ungarns store rombefolkning ligger ofte på samme nivå. Hun mener det er all grunn til å kritisere de ettersom ”de ikke vil jobbe og lever på sosialhjelp fra oss andre”. Romfolket i Ungarn mottar som andre uten opptjente pensjonsrettigheter, en sum tilsvarende ca. 950 norske kr i måneden hvis de ikke har forsørgeransvar.
Krisztina Morvai jobbet i flere år for en FN-komité som jobbet mot diskriminering av kvinner, mens hennes antisemittisme og ensidig støte til palestinerne og Hamas, gjorde at hun måtte si fra seg jobben i verdensorganisasjonen, som er kjent for sin pro-palestinske holdning.
Morvai var tidligere gift med den kjente TV-journalisten György Baló som har jødisk røtter. Han har sett seg nødt til, via en pressemelding, å gå ut mot hennes skandaløse uttalelser.
Morvai har for øvrig en merkelig policy som går ut på at hun kun gir intervjuer til pressefolk mot at avisen eller TV-selskapet deres betaler en kausjon på 1000 euro. Hvis hun mener hun er blitt behandlet tendensiøs, beholder hun pengene for å bruke de til advokatbistand.
Kommunistisk nostalgi
Jeg virer videre på Pest-siden og får etter hvert en fungerende kjeveparti som greier møte med et ølglass uten at det blir søl. Stikker innom en trendy utested bygd i nostalgisk kommuniststil. Veggene er fulle av bilder fra kommunisttiden. Glade pionerer på leir, badene fabrikkarbeidere på campingtur til Balaton-sjøen med kone og ny Lada.
Merkelig dette at det kan bygges temarestauranter med et nostalgisk tilbakeblikk på en ideologi som har tatt livet av 110 millioner mennesker. Langt flere enn nasjonalsosialistene greide. En restaurant med et nostalgisk tilbakeblikk på fascismen ville – rettmessig – bli smadret til pinneved på åpningsdagen. Servitrisen forteller at det er først og fremst turister og utlendinger som kommer her. Hun har ingen sympati med – eller vil tilbake til – kommunisttiden.
Ungarn er i dag et av landene i Europa som trekker til seg mange studenter. Studieavgiftene er lave og det er bilig å leve her. Ved siden av mange norske, israelske og tyske studenter, har Ungarn også flere tusen kinesiske studenter. De fleste studerer medisin på SOTE Hungary i Budapest eller i byene Szeged, Debrecen og Pécs.
Gulasjkommunisme
Jeg bestiller nasjonalretten gulasjsuppe på ”kommunist”-kaféen. På veggen ser jeg også bilde av partisekretæren Janos Kadar som var mannen bak det som ble kalt ”gulasjkommunisme” – en litt avslappet og liberal form for kommunisme. Kadar skaffet til og med lån fra vesten, og Ungarn hadde en av de høyeste levestandardene i Øst-Europa. Ungarn var på 1980-tallet ” den lykkeligste brakka bak jernteppet” som det så treffende ble sagt.
Budapest er fortsatt en sentraleuropeisk by. Her er ingen store grupper av ikke-vestlige immigranter, og Budapest er en svært trygg by. Du føler deg trygg i sentrum også nattetider.
Sentrum for Budapest natteliv ligger i det jødiske kvartalet, spesielt gaten Kazinczy er full av folk de fleste ukedagene. Stedet Szimpla Kert er et fantastisk utested i og utenfor et kondemneringsklar bygård. Her er folk i mange aldersgrupper og de mange merkelige kunstinstallasjonene tyder på at mange kunstnere vanker her. Folk jeg kommer i snakk med er lite interessert i politikk. Det drikkes god ungarsk hvitvin til 15 kroner glasset. Men et ungt par sier de synes det er rart at Tyskland og Skandinavia åpner dørene for hundretusener av folk fra Afrika og Midt-Østen.
Orbán høstet storm
Viktor Orbán møtte en storm av protester fra andre europeisske ledere da han forsøkte å beskytte landets grenser i henhold til Schengenavtalen i sommer. Nylig vakte han oppsikt ved å si at den pågående folkevandringen fra Midt-Østen og Afrika ikke er et europeisk problem, men et tysk problem, og at ungarerne har rett til å leve i sitt eget land uten store grupper av muslimer.
– Tyskland kan velge om de selv vil ta inn en million migranter, men vi ungarere skal bestemme hvem som skal leve i vårt land, sa han i høst.
Det er stor politisk enighet blant ungarske parlamentarikere om at de skal nekte å ta imot de ca. 50.000 personene EU har ”tildelt” Ungarn over de neste årene.
Også de andre landene i Visegrad-gruppen (Tsjekkia, Slovakia og Polen) og de baltiske landene, har protestert mot det store antallet flyktningene og migranter de er ”tildelt”.
– Migrasjonsbølgen kan destabilisere Europa
Orbán mener at flommen av migranter og flyktninger fra Afrika og Midt-Østen er farlig for Europa. De hundretusener som nå strømmer til Europa kan fort destabilisere Europa, ifølge Orbán.
Ca. 280.000 migranter og flyktninger hadde frem til september kommet til Ungarn, men de aller fleste benyttet Ungarn kun som et transittland. Orbán mener Europa ikke alene kan løse migrasjonskrisen.
– USA og de rike arabiske Golf-landene burde ta mange flere av de som kommer til Europa. Hvis strømmen fortsetter, kan den etablerte politiske eliten i Europa bli erstattet av ekstreme og radikale grupper om noen år, sa Orbán nylig i et intervju med The Wall Street Journal.
Ungarns president gjør i samme intervju det klart at Ungarn – til tross for en stadig større eldre befolkningsgruppe – ikke har behov for innvandrere fra Midt-Østen og Afrika. I dag har Ungarn også store grupper unge mennesker bosatt i Tyskland og Storbritannia – hvor lønningene liger langt over det de kan forvente seg hjemme.
– Verdens oppgave i dag må ikke være å gi et nytt liv til alle de som kommer til Europa. Oppgaven må være å hjelpe disse til å fortsette sine liv på sine hjemsteder, sa han i et annet intervju.
Han har stadig gjentatt at Ungarn skal fortsette med å vokte sine nasjonale grenser, og det er opp til landets innbyggere å bestemme om Ungarn skal gi plass til en stor gruppe mennesker med en annen kultur enn den ungarske. Han vil ikke at ungarerne skal la seg diktere av EU og ta imot flere tusen islamske flyktninger og immigranter.
– Den muslimske religionen og kulturen er svært sterk. Vi har ikke noe i mot den, men vi har ikke og vil ikke ha parallellsamfunn i Ungarn slik vi ser det i mange vesteuropeiske land med mange innvandrere, har Orbán gjentatt ved flere anledninger.
Har også fått kritikk på hjembane
Den ungarske statsministeren har også måtte tåle mye kritikk fra mange av landets intellektuelle og kunstnere. Den kjente ungarske filmregisøren Bela Tarr (kjent for filmen ”Satantango”) gikk hardt ut mot den ungarske regjeringen i tyske Das Tagesspiegel. ”Regjeringen hater intellektuelle fordi de er liberale og opposisjonelle. Regjeringen har hånet oss ved å kalle oss for forrædere”, ble Tarr sitert på. 48 timer senere trakk han alt tilbake og sa han var blitt misforstått av den tyske journalisten. Konsertpianisten Andras Schiff er en annen som har gått hardt ut mot Orbán, og som i dag hevder han er persona non grata i Ungarn. Han mener Ungarn er full av homofober, antisemitter og fremmedfrykt. Han vil ikke lenger spille i sitt hjemland.
Orbán er blitt kalt en ”kvalmende patriot, populist, nasjonalist, islamofob og ”viktator”. Han opplever stadig vekk skjellsordene når han møter representanter for vesteuropeiske presse, ledende tyske og østerrikske politikere og representanter for asyl- og flyktningindustrien.
Leder en sterk regjering
Uttalelsene gjorde han bare ble enda mer populær i et land som på slutten av 1980-tallet endelig greide å befri seg fra de sovjetiske okkupantene. I dag leder Viktor Orbán en av de sterkeste regjeringene i den postkommunistiske ungarske historie, selv om Fidesz i 2014-valget gikk noe tilbake fra brakvalget i 2010. Men valget var før årets migrasjonskrise. Hans støtte i folket har bare vokst under de siste månedenes flom av migranter gjennom Ungarn til de velstående velferdslandene lenger nord. I september i år sa 77 prosent av ungarerne at de støttet byggingen av gjerdet mot Serbia, ifølge meningsmålingsinstituttet Nezopont.
Hvem er så denne tettbygde kraftkaren som vekker så mye vrede i Vest-Europa? Han er født i den tidligere hovedstaden Székefehérvár tidlig på 1960-tallet. I 14 års alderen ble han leder for ungkommunistene (KISZ) på den lokale ungdomsskolen. Medlemskapet der var obligatorisk. Han er ingen intellektuell lettvekter, og er utdannet jurist ved Loránd-universitetet i Budapest, og han har også studert på universitetet i Oxford med stipend fra Soros Foundation. Han er gift med juristen Anikó Lévai . Hun er katolikk, mens Orbán er kalvinist og tilhører Den ungarske reformerte kirke. Sammen har de fem barn. Sønnen Gaspar var en av Ungarns mest lovende fotballtalenter før han brått stoppet sin profesjonelle fotballkarriere.
En habil fotballspiller
Statsministeren selv er også en habil midtbanespiller som under sin første statsministerperiode spilte på hjemmelaget Felcsút. Normalt var det statsrådsmøter på tirsdager, mens i 2001 måtte regjeringen utsette møte med tre dager fordi statsministeren ville følge med hans lag på treningsleir i Porec i Kroatia. Han ble møtt med voldsom kritikk av sine motstandere, men avviste det med å si at dette var en av hans få uker med årlig ferie. Han imponerte også fotballgale engelskmenn da han og andre ungarske parlamentarikere møtte britiske parlamentarikere til fotballdyst i London for noen år siden. Orbán dominerte på midtbanen og ungarerne vant komfortabelt 2-0.
Han har også dominert den politiske midtbanen i det ungarske parlamentet siden midten av 1990-tallet. Han ble valgt til statsminister første gang i 1998 – 35 år gammel.
Orbán har fått kritikk for noen grunnlovsendringer – blant annet en endring som ble gjort for å favoriserer de største partiene for å få til mer styringsdyktige regjeringer. Noe som gjorde at Fidesz fikk flertall i parlamentet selv med kun 45 prosent oppslutning i valget.
Stor fotballstadion på hjemstedet
Han er også blitt sterkt kritisert for den enorme fotballstadion Pancho Arena i landsbyen Felcsút hvor statsministeren bodde det meste av barndommen, og hvor han spilte aktivt fotball. Mens landsbyen har 1700 innbyggere rommer stadion hele 3500 sitteplasser. Regjeringen gikk ikke inn med penger, men pressen mer enn antydet at byggefirmaer bak det store prosjekter fikk veldig mange statlige oppdrag de kommende årene. Statsministeren har et hus i landsbyen like ved fotballstadion. Felcsút har også i løpet av de siste årene blitt det sted i Ungarn med største gjennomsnittlige inntekt. De gikk forbi distrikt 2 og 12 i Budapest – de to snobbestrøkene i hovedstaden.
Regjeringspartiet Fidesz har også fått mye kritikk for påstått trangere kår for landets medier. Ungarn har falt noen plasser ned på listen til Reportere Sans Frontieres (RSF), som årlig bedømmer pressefriheten i verden. Organisasjonen er omstridt og plasserer Norge blant de tre beste landene – selv om Norge de siste 10-15 årene har fått et lite differensiert medielandskap – et landskap som totalt mangler en riksdekkende konservativ avis. Ungarn havnet på plass 65 av 180 land – men med større pressefrihet enn land som Italia, Hellas, Argentina og Tyrkia. Alt ifølge RSF.
Mange harselerer med statsministeren
Men det er ikke bare i utlandet at mediene skriver negativt om Ungarns statsminister. Uten å påberope oss noen kjennskap til det ungarske språket, er det ikke vanskelig å konstatere at både TV-stasjoner og trykte medier er flinke til å harselere med den populære politikeren. Morsomt er aktiviteten til fake-partiet som på engelsk kaller seg Two-Taled Dog Party.
Partiet fikk 7000 mennesker med på en folkefinansiering (crowdfunding), og samlet inn en sum tilsvarende én million norske kroner til å starte en stor billboard-kampanje med 900 plakater hvor de harselerte over myndighetenes anti-immigrasjons kampanje. Spesielt ble strekningen mellom Orbans weekendhjem i Felscút og tjenesteboligen i Budapest tapetsert med store plakater rettet direkte mot stasministeren. En av de hadde budskapet: ”Hvis du er Ungarns statsministeren må du følge landets lover”.
Kritisert for Putin-møte
Han er blitt kritisert for å ha møtt Putin, mens andre europeiske ledere holder han på armlengs avstand. Orbán har flere ganger avist, senest i et intervju med nettmagasinet Politico, at han har noe nært og varmt forhold til Putin. Kanskje rart at en svoren anti-kommunist som Orbán som tok personlige risikoer ved å bekjempe Sovjet-samfunnet, skulle ha nære forbindelse med en autoritær Putin. En president som mange mener er i ferd med å gjeninstallere et autoritær styre i Russland – med visse likheter med det gamle sovjetsystemet. Selv sier Orbán at han sliter med Putins personlighet – eller hans manglende personlighet – og at han kun har et greit og forretningsmessig forhold til ham. Ifølge Orbán er de ikke på fornavn, slik han er med Merkel og de andre vestlige lederne når de møtes. Men han understreker at ungarerne bor i grensestrøket til Russland og at det er nødvendig med et fungerende samarbeid med landets store nabo i øst. Der mener han at han har solid støtte fra de andre landene i øst- og sentral-Europa.
I krangel med Norge
Han har vært i strid med Norge som har ansvaret for å fordele EØS-midler til ungarske frivillige organisasjoner. Orbán-regjeringen mener Norge gir penger til NGOer som bruker pengene til partipolitiske formål. Ungarerne mener midler stort sett går til grupperinger på den politiske venstresiden som jobber mot regjeringen.
Sen ettermiddag vandrer jeg langs paradegaten Andrássy med sine internasjonale merkevarebutikker og flotte bygårdfasader. Gaten minner om en aveny i Paris. Her ligger muséet House of Terror i nr. 60 – også et museum som Orban kjempet for å få på plass. Museet gir en spennende oversikt over hva Ungarn har vært gjennom av totalitære politiske løsninger. Her er det etasjer viet både til rød og brun sosialisme. Ungarn har fått prøve både kommunisme og nazisme – uten noen gang å ha valgt det selv.
Jeg går siden sørøstover Andrássy-avenyen– oppkalt eter tidligere statsminister Gyula Andrássy. En periode het den Stalin-avenyen. Avenyen ender på Hösök tere – Heltenes torg – med rytterstatuer av Arpad og de seks andre høvdingene fra de madjarske stammene som kom østfra og skulle legge grunnlaget for fremtidens Ungarn. Ungarn skulle siden – både alene og sammen med Østerrike – vokse seg større. I dag bor over tre millioner ungarere utenfor dagens Ungarn i nabolandene Slovakia, Ukraina, Serbia, Kroatia, Russland, Romania og de andre nabolandene. Det store flertallet av ungarere – inkludert statsminister Viktor Orbán – har for lengst akseptert dagens grenser.
Jeg er definitivt ikke kommet til Budapest for å se på rytterstatuer av døde madjarere. Like i nærheten, i byparken, ligger Szechenyi-badet – hvor tusener av dagens madjarere daglig møtes for å nyte badelivet sammen med byens mange turister. Rundt meg i de mange oppvarmede badene og bassengene sitter glade ungarere. Noen spiller sjakk, andre tar seg en øl, mens andre bare smiler. Halvparten av de har trolig stemt på Viktor Orbán ved tre frie valg. De ser definitivt ikke ut som noen rasister, homofober eller nasjonalsosialister.
Noen kveldstimer i Szechenyi-badet er ikke den verste måten å avslutte et besøk i Orbanistan.
Tekst: MORTEN AASBØ Foto: MORTEN AASBØ, DOLLAR PHOTO CLUB, COLOURBOX, WIKIEPDIA COMMONS, KORMANY.HU