HARAM: Noen danske imamer mener muslimer ikke kan jobbe på supermarkeder hvor det selges alkohol og svinekjøtt. Foto: Essensielt

Religiøse forbud og fordommer stopper mange muslimske innvandrere i Danmark fra å ta ledige jobber. I en artikkel i avisen Kristelig Dagblad går det frem at mange sier nei til jobbetilbudene frodi de hevder jobben ikke er egnet for en rettroende muslim. Men en imam i Danmark sier at muslimers nei til jobber ikke alltid er religiøst fundert.

Danske innvadrere, som de siste årene stort sett har hatt muslimske bakgrunn, sier ofte nei til jobber med begrunnelsen at jobben ikke kan utføres av rettroende muslimer. De kan ikke jobbe i kassa på supermarkedet fordi supermarkedet selger øl og svinekjøtt. Noen nekter å jobbe i bank fordi islam sier det er forbudt å ta rente ved lån. Andre sier nei til jobber i hotell- og restaurantbransjen fordi det selges alkohol og svinekjøtt der. Andre vil ikke jobbe som taxisjåfør fordi de vil ikke frakte folk som skal ut på restaurant eller er på vei til å kjøpt alkohol. Noen kvinner nekter også å jobbe på arbeidsplasser hvor de kan oppleve å være alene med en person av det motsatte kjønn.

Kristelig Dagblad har snakket med imam Waseem Hussain som i sitt arbeid møter mange rettroende muslimer som er i tvil om de kan påta seg jobber de blir tilbudt.

Han sier det ikke alltid er lett å avgjøre hva som er haram – syndig – og hva som kan godtas.

– Ofte er det ikke enkelt å gi eksakte svar på hva som er tillatt eller ikke, fordi mange jobber befinner seg i grensesonen. Det er for eksempel ikke tillatt for en muslim å tjene penger på å selge alkohol. Men hva om en muslim er ansatt som kassamedarbeider i et supermarked som eies av en annen person? Da kan det argumenteres for at jobben kan aksepteres, sier Hussain, som også er formann i Dansk Islamisk Center.

Han forklarer at det ikke er alle imamer som er enige med at en slik jobb i et supermared kan aksepteres. Blant imamer i Danmark er det en del, ifølge Hussain, som sier at det under alle omstendigheter er ulovlig å selge alkohol. Han maner også det ikke er holdepukt i Koranen for at en muslim ikke kan jobbe et sted hvor det er svinekjøtt i nærheten.

– Dette har noe med folks personlige aversjon mot svinekjøtt og har reelt sett ikke noen med vår religion å gjøre, forklarer Waseem Hussain til avisen.

Avisen har også snakket med en professor og lektor ved Aarhus Universitet, Tina Magaard. Hun hevdet at det kan være frykt som gjør at muslimer ikke vil ta jobber de blir tilbudt.

– Frykten for å havne i helvete er for mange muslimer en sterk adferdsregulator, og det kan ikke utelukkes at noen sier nei til bestemte jobber på grunn av den frykten. Gruppepress fra religiøse miljøer kan også spille en rolle i de tilfeller hvor kvinnene ikke selv er dypt religiøse, forteller Magaard, som har gjort mye feltstudier omkring moskéer og koranskoler i Danmark,

Hun har spesielt jobbet mye med unge muslimske kvinner, hvor forbunden er så mange og kompliserte, at det vil være svært vanskelig fr dem å finne noen j0bber overhodet.

Flere danske politikere reagerer nå på at mange muslimske innvandrer sier nei til jobber på religiøst grunnlag, mens de fortsatt mottar dagpenger fra den danske staten.

Marcus Knuth i partiet Venstre sier følgende:

– Jeg ser på islam som en forbundsreligion, som helt grunnleggende ikke er forenlig med arbeidslivet i Danmark, ned mindre man velger ikke å følge store deler av religionen. Derfor er det skremmende å observere de områder av landet, hvor konsentrasjonen av praktiserende muslimer er høy. I de områdene kan det være vanskelig for innbyggerne å tilpasse seg det danske arbeidslivet, fordi religiøse regler og forbud preger folks liv i altfor høy grad.

Også Laura Lindahl i partiet Liberal Alliance er opprørt:

– Hvis man mottar offentlige ytelser, skal man stå tilgjengelig for arbeidsmarkedet. Man skal ikke frasi seg en jobb fordi man er troende, og det skal man heller ikke kunne. Hvis man sier nei til en jobb på det lokale svineslakteriet, som man rent helsemessig er i stand til å ta, så skal man fratas sine ytelser. Alt annet er urimelig, sier Lindahl.

Andre viser til Koranen hvor det også står at mannen har plikt til å forsørge sin familie.