KRANGLER: Putin og Lukasjenko er fortsatt venner, men krangler ofte, ifølge sistnevte. Her fra et russisk statsbesøk i Minsk for noen år siden. Foto: Presidents Lukasjenkos pressetjeneste
Flere tusen mennesker deltok onsdag i protestmarsjer flere steder i Hviterussland. I hovedstaden Minsk deltok ca. 3000 personer. I byen Grodno vest i landet samlet demonstrasjonen ca. 800 personer og flere av lederne skal være arrestert. En ny skatt rettet mot arbeidsledige og folk som ikke jobber fulltid, skal ha utløst de siste protestene, som også retter seg generelt mot det autoritære sosialiststyret til Aleksandr Lukasjenko. En kamp mellom landets innenriksminister på den ene siden og landets utenriksminister på den andre siden, om å få Lukasjenko på sin side, skal nå pågå. Samtidig er forholdet mellom Lukasjenko og Putin svært anstrengt.
Ifølge det opprinnelige skatteforslaget, skulle arbeidsledige og folk som ikke jobber fulltid (myndighetene kaller de ofte parasitter) betale en skatt tilsvarende 2000 kroner. Det tilsvarer ca. en halv normal månedslønn i Hviterussland. Lukasjenko har imidlertid sagt seg villig til redusere denne skatten noe etter protestene.
Hviterussland, som lenge har blitt betegnet som Europas siste diktatur, har ingen organisert opposisjon til det autoritære regimet til den gamle kommunisten Lukasjenko.
FAR OG SØNN: Aleandr Lukajsneko har et spesielt forhold til yngstesønnen Nicolay, som ofte er med faren på offisielle oppdrag. Her legger de ned en krans på Seiersdagen 9. mai.
Også i 2011 og 2015 var det protester mot diktaturet, og flere hundre ble da arrestert. Landet har opplevd en kraftig økonomisk krise siden 2015 . Krisen skal skyldes en pågående handelskrig mellom Russland og Hviterussland, som normalt har vært to land nært knyttet til hverandre. De krangler om prisen på olje og gass. Lukasjenko mener Putin ikke har senket prisene i takt med nedgangen i prisen på råolje. De to lederne krangler også om grensekontrollen, som russerne delvis gjeninnførte etter at Hviterussland sist høst innførte visumfrihet for en rekke vestlige statsborgere på korte turistopphold i Hviterussland.
Det var i 2015 de nye reglene for skattlegging av de arbeidsledige og de som jobber mindre en 183 dager per år. Den nye loven rammer ca. 470.000 personer, men bare et lite mindretall på ca. 10 prosent har betalt skatten.
PROTEST: Fra en tidligere protestaksjon i Minsk hvor opprørspoliet jaget vekk demionstranter fra sentrum av byen. Foto: WIkipedia Commons
Årets protester startet 17. februar da ca. 2500 samlet seg i sentrum av hovedstaden Minsk. To dager senere, var det en ny demonstrasjon i Minsk, med ca. 2000 til stedet. Begge disse demonstrasjonene var fredlige, og fikk gå uten at politiet grep inn. 19. februar var det også demonstrasjoner med ca. 2000 deltagere i landets nest største by Homjel. Også i Brest, Hrodna (Grodno), Vitsiebsk, og Mahiljow har det vært demonstrasjoner eller folkemøter i februar og de siste dagene.
Ifølge en rapport fra Minsk Center for Strategic and Foreign Policy Research, som er gjengitt av Hviterussland-kjenneren Brian Whitemore, foregår det nå en intens kamp mellom to fløyer i maktapparatet rundt Lukasjenko. Fra en krets innenfor innenriksdepartementet, med innenriksminister Ihar Shunevich i spissen, jobbes det med å få Lukasjenko med på å slå ned de voksende demonstrasjonene med tøffe midler. Landets sikkerhetstjenester skal ha kommet med rapporter overfor Lukasjenko , som sier at det er utlendinger – med ukrainere i spissen – som oppildner demonstrantene. Sikkerhetstjenestene vil hindre at Lukasjenko knytter nærmere bånd til vesten og i stedet faller til ro i allianse med Putin. Forholdet mellom Putin og Lukasjenko har vært svært dårlig de siste par årene. Lukasjenko innkalt blant annet til en rekordlang pressekonferanse, hvor han fortalte at han fortsatt er en god venn med Putin, men at de krangler mye. Russiske medier kontrollert av Kreml, har gått ut og sagt at Hviterussland beveger seg vekk fra Russland. Og Lukasjenkos forhold til Putin har ikke blitt noe bedre etter at Putin-kontrollerte TV-stasjoner har hatt debatter hvor temaet har vært ”Hvem skal erstatte Lukasjenko”.
POLITIET 100 ÅR: Politiet i Hviterussland kunne nylig feire 100 år. Lukasjenko bivånet jubileet.
En annen maktelite, ledet av utenriksminister Vladimir Makei, prøver å overtale Lukasjenko til å forhandle med demonstrantene. Ifølge sjefredaktør Yuriy Baranchyk i det russiske nyhetsbyrået Regnim, prøver utenriksministeren å komme i posisjon som gjør han til et naturlig valg til å etterfølge Lukasjenko som landets leder. Hans uttalelser kommer samtidig som det meldes fra Moskva at sjefredaktør Baranchyk, som selv er hviterusser, nå skal være arrestert på oppfordring fra makthaverne i Minsk. Baranchyk leder et uavhengig nyhetsbyrå i Moskva som dekker hendinger i Russland og de tidligere sovjetiske republikker – på en måte som verken Lukasjenko eller Putin liker. Baranchyk skal være anklaget for å ha ”oppildnet til etnisk, religiøst og annen sosialt hat mot grupper eller enkeltindivider”. Også andre hviterussere skal ha blitt arrestert med den samme begrunnelsen. En annen redaktør i det samme nyhetsbyrået, skal ha bitt deportert fra Kyrgistan da han leverte en søknad om forlengelse av sin oppholdstillatelse der.
Alexandr Lukasjenko er i dag 62 år gammel – to år yngre enn Putin. Skulle Lukasjenko bestemme hvem som en gang skulle overta etter han, ville valget trolig ha falt på hans 13 år gamle sønn Nikolay. Nikolay følger faren på de aller fleste offentlige tilstelninger. Når faren stiller i full militæruniform, kommer hans sønn også i en tilsvarende uniform. Folk har trukket paralleller til de nordkoreanske lederfamilien. Alexandr Lukasjenko har vært president i Hviterussland siden sommeren 1994. Han var direktør ved et statlig jordbrukskollektiv da hans politiske karriere for alvor skjøt fart på 1990-tallet.
Tekst: MORTEN AASBØ