SELVBIOGRAFI: Ray Davies kom i 2013 ut med en selvbiografi: Americana. Nå har han laget et studiealbum basert på biografien.

The Kinks frontfigur er ute med sitt første studioalbum på mange år. Etter et lengre opphold i New Orleans er briten klar med med ”Americana” med countryrockbandet The Jayhawks som kompband.

Ray Davies og The Kinks herjet listetoppene på 1960- og 70-tallet. Gruppen fra Muswell Hill nord i London skapte låter om ”You Really Got Me”, ”Lola”, ”Sunny Afthernoon” og ”Waterloo Sunset” – alle skrevet av Kinks frontfigur Ray Davies. Han regnes som en av en av rockehistoriens beste låtskrivere, og Kinks er for lengst innlemmet i Rockens æresgalleri og Ray Davies ble adlet for et år siden, og kan nå sette sir foran sitt navn.

Det var nettopp kjærligheten til amerikansk musikk som fikk brødrene Davies fra Nord-London til å starte band på 1960-tallet.

Men 72-åringen hviler ikke på laurbærene. Albumet Americana henter også inspirasjon fra hans memoarbok ”Americana the memoir” fra 2013. Musikk-albumet inneholder da også passasjer hvor Davies leser fra sin selvbiografi. Albumet inneholder 15 spor, og et gjenomgående tema er Ray Davies fasinasjon for amerikanernes materialisme og konsum.

HIT: «You Really Got Me» var en av mange hits fra The Kinks på 1960- og 70-tallet.

Americana, som er hans første studioalbum på nærmere 10 år, er litt tristere og mindre soulfylt enn det vi normalt forbinder med Kinks-legenden.

I et intervju med BBC, snakker han om sitt hat/kjærlighetsforhold til USA. Hvordan i barndommen hjemme i Nord-London så på cowboyfilmer i svart/hvitt , og hvordan han ble forelsket i USA gjennom bebop-platene en av hans eldre søstre kom hjem med. Han fikk sin første gitar som bursdagsgave på sin 13 årsddag, og forteller at han nærmest slukte platene til Muddy Waters og Slim Harpo (amerikansk bluessanger og munnspillvirtuos 1924-1970).

Hans forkjærlighet for blues var så stort at da han skrev Kinks først hit ”You Really Got Me”, var det meningen at det skulle bli en blues-låt. Men det endte opp som en pop-hit.

– Jeg ville gjerne at det skulle bli en hit, slik at jeg kunne trekke meg tilbake. Uheldigvis bad de meg skrive en sang til, og enda en sang til, forteller han til BBC.

Kinks ble store og endelig kunne han – sammen med sin yngre bror Dave og resten av badet– dra til USA –The Land of the Free.

Et møte som ikke ble helt som forventet – noe han også beskriver på sitt ferske album.

Det begynte i ankomsthallen i New York hvor en selvsikker immigrasjonsfunksjonær lirte av seg følge provoserende spørsmål: –Hey punk, are you a boy or a girl?

The Kinks ble også provosert av at de ble kalt ”The Invaders” som om de var fra en fremmed planet. Deres amerikanske manager nektet sågar å betale for flere av deres opptredener.

Ray Davies fortalte også i sin selvbiografi at ble møtt av konkurrerende amerikanske musikere som mente at selv om Beatles hadde gjort suksess i USA, burde de holdt seg hjemme i England og ikke prøve seg på det amerikanske markedet.

Det var nettopp en slik provoserende uttalelse som gjorde at The Kinks gikk fysisk til verks. Det ble utdelt noen slag – noe som gjorde at American Federation of Musicians sørget for at bandet ikke fikk lov til å spille i USA de enste fire årene.

– Det var en forferdelig avgjørelse for oss som gruppe. Vi kunne ikke turnere, og vi fikk ikke opptre på Woodstock-festivalen, forteller Davies til BBC.

Ray Davies var da en unge, ustyrlig rockemusiker som for første gang fikk oppleve motgang.

– Jeg var skikkelig såret ettersom USA var inspirasjonen for å mye av vår musikk.

Men de bestemte seg for å fortsette med plateproduksjoner og turnere i resten av verden. Først i 1970 fikk de igjen lov til å opptre i USA, men de var delvis glemt, og måtte begynne med konserter i små klubber og i gymnastikksaler på skoler.

–Det var en nedverdigende opplevelse ettersom vi hadde vært så store i USA tidligere, sier han i dag.

Men USA skulle bli bandets redning på slutten av 1970-tallet da interessen for Kinks var fallende hjemme i England. De solgte bra og konsertlokalene ble stadig større. Det endte med Madison Square Garden i 1980. Og Ray Davies kjærlighet til USA var gjenopprettet.

RAY: Ray Davies i kjent stil på scenen i Brüssel 1985. Foto: Wikipedia Commons

Nå synger han: ”I want to make my home/Where the buffalo roam” på tittelsporet på hans nyeste album.

Han flyttet til USA og slo seg til ro i New Orleans – som han kaller sitt åndelig hjem og fristed. Her kunne han bevege seg rundt uten å bli gjenkjent. Han spilte i små klubber. Men New Orleans er en ikke helt ufarlig by preget av mye vold – noe som Kinks-legenden skulle få oppleve. Sammen med sin venninne Suzanne Despies, gikk han en søndagskveld langs en folketom Burgundy Street da en bil bråstoppet. Ut hoppet en ung bevæpnet mann, som forlangte håndvesken til Davies venninne. Der og da bestemte Davies seg for å gjøre motstand. Det skulle han ikke ha gjort. Raneren skjøt han i benet og ødela lårbenet. Han endte på sykehus – tungt neddopet som en helt vanlig ”John Doe”, forteller han.

Opplevelsen gav han inspirasjon til flere sanger – blant annet ”Mystery Room” hvor han reflekterer over døden for første gangen i sin karriere.

Voldshendelsen ga også inspirasjon til en annen låt, ”Rock `N`Roll Cowboys” hvor han sammenligner gamle rockestjerner med eldre gangstere som er i ferd med å legge revolverhylstert på hylla.

”Rock and roll cowboys, where do you go now? Do you give up the chase like an old retiree? Or do you stare in the face of new adversaries?”

Spørsmålet om når de skal gi seg er sikkert en problemstillingen flere av 60-tallets rockelegender enn Ray Davies har stilt seg når de har nådd 70-årsalderen

– Alle som skriver låter og har turnert mer enn fem år, kommer til et punkt hvor de spør seg selv om de skal fortsette eller ikke, sier han.

Men Davies konkluderer med at han elsker å lage musikk og stå foran mennesker å spille.

Han skryter av musikerne i The Jayhawks som er med på albumet.

– De prøvde riktignok å være svært engelske i deres koring og komp, men jeg snakket dem bort fra det. Jeg valgte dem rett og slettfordi de skulle spille mine låter, og ikke prøve å pynte på dem. Vil jeg de skal pynte på sangen, så sier jeg ifra, forteller Davies.

Nå håper han å legge ut på turne med bandet – hvis det skulle passe seg for begge parter. Og det ville bli fantastisk, sier 72-åringen til BBC.

TEKST: MORTEN AASBØ