FRONTEX: Afrikanske migranter er tatt opp av et Frontex-skip fra den belgiske marinen sør i Middelhavet. Foto. Frontex

Ungarn og Slovakia er motstandere av det de kaller EUs lemfeldige håndtering av masseinnvandringen fra Afrika og Midt-Østen til Europa, og tar nå EUs forslag om kvotefordelingen av migranter og asylsøkere til EU-domstolen. Ungarns justisminister sier at kvotesystemet til EU, sender ut feil signaler til potensielle migranter fra Afrika og Midt-Østen. ”Kom til Europa – vi håndterer fordelingen” er budskapet fra EUs ledelse, hevder de to sentraleuropeiske landene. Mange av flyktninger som er bosatt i Litauen og Latvia, har allerede forlatt Baltikum og reist til Tyskland med langt mer generøse utbetalinger enn det de kan få i Baltikum.

Ungarn og Slovakia har – sammen med land som Polen og Tsjekkia – vært svært kritiske til EUs liberale syn på migrasjon. De ser med redsel på situasjonen i Tyskland og Sverige, og nekter å ta inn større kvoter av migranter og asylsøkere.

Ungarn sier at de vil at organisasjonen Frontex skal få mer makt og ressurser, og bruke den til å være mer aktive med å stoppe grunnløse asylsøkere før de kommer til Europa. Ungarn mener at et svært lite antall av dagens migranter er reelle flyktninger. Ungarn og Slovakia sier også at de ikke har kapasitet til å håndtere den økte sikkerhetsrisikoen med tusener av asylsøkere fra muslimske land som ankommer Europa med falske eller manglende ID-papirer. De er redd potensielle terrorister skjuler seg blant de titusener som hver måned kommer til Europa – de fleste via Libya og Middelhavet hvor de fleste plukkes opp straks de er i internasjonalt farvann.

Ungarn og Slovakia sier også at kvotefordelingen ikke fungerer ettersom få asylsøkere vil bli i østeuropeiske land – land som ikke kan by på de samme velferdsgodene som for eksempel Tyskland, Nederland og de skandinaviske landene.

De nevner asylsøkere som ble sendt til Latvia i fjor høst, og som etter få uker flyktet videre til Tyskland – hvor de økonomiske ytelser ligger langt over det Latvia kan utbetale.

Latvias statlige TV-kanal, kunne nylig fortelle at av 23 asylsøkere som var omplassert fra Italia, Hellas og Tyrkia til Latvia, hadde 21 allerede etter kort reist videre med buss til Tyskland. I Latvia plasseres nesten alle asylsøkerer ved et senter i Mucenieki, hvor en tidligere sovjetisk militærleir er gjort om til boliger for asylsøkere. De får utbetalt en månedelig sum tilsvarende 1200 kr pluss 350 kr per ekstra familiemedlem. De som får godkjent status som flyktninger, får dette beløpet i 12 måneder. De som ikke oppnår status som flyktning, har rett til denne månedelige summen i ni måneder. Hvis de skaffer en jobb som overgår landets minimumsbildelønn, bortfaller støtten.

Latvia har lovet EU at de skal ta imot 531 asylsøkere i løpet av 2017 og 2018. Foreløpig har Latvia godkjent 23 personer som flyktninger.

Gjennomsnittlønnen i Latvia ligger nå på snaue 6000 norske kroner i måneden. En treroms leilighet i en av Rigas drabantbyer koster en sum tilsvarende ca. 3000 kr å leie per måned. I byer utenfor eller i landet koster en tilsvarende leilighet litt under 2000 kr i måneden.

Også Litauen sliter med å beholde de asylsøkerne de har fått tildelt. Tidligere i vinter meldte Reuters at 72 av 90 syrere og irakere som var sendt til Litauen på EUs omplasseringsprogram, hadde tatt bussen til Tyskland fra leiren i Rukla. Myndighetene regner med at de kaster sine nye dokumenter fra Litauen og melder seg som asylsøkere på nytt med en annen identitet når de kommer til Tyskland. Ifølge EUs regler, har de ikke krav på støtte eller arbeid i Tyskland når de tidligere er plassert i et annet EU-land. Litauen sier det er lite de kan gjøre med asylsøkere som vil forlate landet. Litauen er – sammen med Latvia – et av de fattigste EU-landene, og myndighetene sier at det er vanskelig å gi asylsøkerer større utbetalinger enn pensjonister og de mange arbeidsledige. En asylfamilie med to barn får i Litauen utbetalt en sum tilsvarende 4200 kr de første månedene. Summen halveres etter seks måneder.

Også asylsøkerer som er sendt til EU-land som Romania, Bulgaria og Ungarn, reiser videre – eller tilbake til – Tyskland eller Sverige når de oppdager at andre asylsøkerer får langt bedre velferdsgoder i de rikeste EU-landene enn i de langt fattigere tidligere kommuniststatene i Sentral- og Øst-Europa..

EU sliter tungt med å plasserer de ca. 160.000 asylsøkerne og migrantene som skal fordeles på EUs 28 medlemsstater etter et vedtak i 2015.. Ved årsskiftet var kun 7500 plassert. Polen har sagt nei til kvoten på 7000 asylsøkere. Og nå protesterer4 også Ungarn og Slovakia, og meldere saken opp til EU-domstolen.