Han er søkkrik, dypt konservativ og kalles Tsjekkias svar på Donald Trump. I forrige uke fikk han ca. 30 prosent av stemmene i det tidligere kommunistlandet. Selv om landet kun har tatt imot en håndfull muslimske asylsøkere, har Andrej Babis (63) tøffe motstand mot EUs krav om at Tsjekkia må ta sin del av migrasjon-strømmen fra Afrika og Midt-Østen, gjort han til landets mest populære politiker.
Han er ikke spesielt karismatisk og minner utseendemessig mest på 1960-tallets skistjerne Harald Grønningen. Men hans ANO-bevegelse treffer velgerne i den sentraleuropeiske republikken med ca. 10 millioner innbyggere.
Og det er langt fra noen krise i landet som skaper grobunn for Babis og hans populistiske og store motstand mot innvandring fra muslimske land. Tsjekkias økonomi er i godt hold. Landet har budsjettoverskudd og arbeidsledigheten er en av de laveste i hele EU. Ungdom i Tsjekkia har ikke – som i nabolandet Polen – blitt fristet til å reise til Vest-Europa for å finne bedre betalte jobber.
Men EU-skepsisen er stor og redselen for at landet skal bli flerkulturelt som de vest-europeiske landene, er stor blant tsjekkere. Mye av forklaringer er trolig de tunge og trange etterkrigsårene da makten egentlig satt i Moskva.
Andrej Babis er Tsjekkias nest rikeste person og skal være god for ca. 32 milliarder kroner. Han eier et konglomerat av selskaper samlet under konsernnavnet Agrofert som spenner fra kjemiske industrier, mat- og jordbruksselskaper, eiendommer, to populære aviser og en luksusrestaurant på den franske rivieraen.
Han er født i Bratislava i det som var Tsjekkoslovakia, mens som siden 1993 er hovedstaden i republikken Slovakia. Hans far var en kjent diplomat som ledet store internasjonale forhandlinger. Familien har bodd flere steder i Europa og sønnen Andrej ble språkmektig. Han er flytende i engelsk, fransk, russisk og tysk.
Han studerte internasjonal økonomi og jobbet høyt oppe i Petrimex – som var det statlige tsjekkoslovakiske selskapet som tok seg av utenrikshandelen. Babis jobbet for dette selskapet i Marokko da frigjøringen kom i 1989.
Han er – i likhet med andre søkkrike oligarker i Russland og Øst-Europa – blitt anklaget for å ha hatt litt for nære bånd til landets tidligere hemmelige politi (StB) – før «fløyelsrevolusjonen» høsten 1989.
Babis avviser anklagene, og sier han bare diskuterte landets økonomiske interesser med StBs folk. Andre hevder også at han at han var hemmelig agent for KGB en viss tid under kommunisttiden. Han var medlem av kommunistpartiet mellom 19080 og 1989.
Han startet partiet ANO i 2012. ANO betyr «ja» på tsjekkisk og er også er en forkortelse for «Aksjon av misfornøyde borgere». Partiet legger vekt på at de skal slåss mot korrupsjon og at politikerne ikke skal ha immunitet mot å bli straffet. Og han har hele tiden rettet kraftige skyts mot Tsjekkias tradisjonelle partier.
Han er selv blitt anklaget for skatteunndragelse og misbruk av subsidier på ca. 20 millioner kr fra EU, og måtte i mai fratre sin stilling som finansminister på grunn av anklagene. Selv sier han at det hele er en sammensvergelse fra de tradisjonelle partiene for å få han bort fra politikken. Han satt som statsråd i en koalisjonsregjeringen ledet av statsminister Bohuslav Sobotka fra sosialdemokratene, da han måtte fratre tidligere i år.
Selv med sin rikdom, oppfattes Babis som en enkel fyr, og han står definitivt sterkest på landsbygden og i småbyene utenfor Praha. Andrej Babis lever også – tross sin store verdier– relativt enkelt. I sommer giftet han seg med sin samboer gjennom 25 år – Monika Babisová (42). Hun er også moren til to av hans fire barn og 20 år yngre enn sin mann. Babisová, som er en billedvakker slavisk skjønnhet, er ikke helt ulik en annen politikerfrue – Melania Trump fra Slovenia. Babisova er stadig på forsiden av tsjekkiske mote- og kjendisblader – med eller uten sin litt keitete milliardærmann.
Mange av Babis tilhenger bruker hans rikdom som argument for å stemme på ham. Mens andre går inn i politikken for å berike seg ved hjelp av korrupsjon, er ikke det noe problem for Babis. Han har det han trenger fra før, er resonnementet til mange av hans tilhengere.
Babis ser ikke ut til å plages av sammenligningen med USAs president, men han pleier å finte vekk spørsmålet om likheter ved å si at han – i motsetning til Trump – aldri har hatt en konkurs.
Politiske observatører i Praha sier at det også er en annen stor forskjell på Babis og Trump: Babis er ikke så sta som Trump og den tsjekkiske multimilliardæren skal etter sigende ikke ha vanskeligheter med å innrømme at han noen ganger tar feil – og justerer sin politikk etter det.
Selv om Babis ANO nå har 78 plasser av 200 i det tsjekkiske parlamentet, blir det vanskelige forhandlinger de neste ukene.
ANO og Babis har sagt at de ikke vil samarbeide med kommunistene i KSCM og populistene i SPD (Partiet for frihet og direktedemokrati) – som også er sterkt EU-kritisk. SPD er i enda større grad basert på innvandringsmotstand og redsel for islam. SPD, som fikk 10,6 prosent av stemmene , vil forby moskéer i landet, og vil både ut av NATO og EU.
ANO kan samarbeide med den liberalkonservative ODS som med sine 11.3 prosent av stemmene ble det nest største partiet. ODS er også det eneste av de tradisjonelle partiene i Tsjekkia som fikk mer enn 10 prosent. Det sosialdemokratiske partiet, som ledet den nåværende koalisjons-regjeringen, tapte stort og er nærmest utradert. De unge liberalistene i Piratpartiet kan også være et alternativ, men også her stilles det krav om at Babis må holdes utenfor regjeringen så lenge korrupsjonsanklagene ikke er ryddet av veien.
At Tsjekkia – i likhet med andre sentraleuropeiske land som Polen, Ungarn, Slovakia og Østerrike – nå har fått et EU-skeptisk og anti-immigrasjons parti ved makten, er trolig ikke helt tilfeldig. Alle disse landene var – med unntak av Østerrike – mer eller mindre styrt fra Moskva i flere tiår. At de nå skal bli pålagt å ta inn titusener av migranter fra muslimske land – som vanskelig lar seg integrerer – vekker motstand og virker skremmende for mange østeuropeere.
Andrej Babis har flere ganger gitt til kjenne sin syn på migrasjonskrisen i Europa. Da krisen stod på som verst i 2015, kalte han den tyske kansleren foraktelig for «Madame Merkel» – og ga samtidig henne hovedskylden for at hundretusener av afrikanere, afghanere og syrere strømmet til Europa.
Det kan føre til en vanskelig start på det fremtidige forholdet mellom Tsjekkia og den mektige naboen i nordvest.
Tekst: MORTEN AASBØ