OPPTØYER: Torsdag var det alorlige opptøyer i flere palestinske byer på Vestbredden. Foto: Faksimile Al Mayadeen TV.
Israel har utplassert store politistyrker og militære i Jerusalem, Vestbredden og langs grensen mot Gaza. Det forventes kraftige sammenstøt når moskeene tømmes for folk etter fredagsbønnen i dag. I går kom det til kraftige sammenstøt flere steder – spesielt i Ramallah og Betlehem. Og Israel svarte på rakettangrepene mot Israel fra Gaza ved å bombe Hamas-mål inne på Gazastripen.
I en twittermelding skriver det israelske forsvaret (IDF) at de holder Hamas ansvarlig for fiendtlige aktivitet rettet mot Israel fra Gazastripen.
Opptøyene i Gaza og på Vestbredden kommer etter at president Donald Trump onsdag meldte at USA har besluttet å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad.
Det er meldt om skadede på en grenseovergang mellom Israel og Gaza der demonstrantene nærmet seg grensen mot Israel og ble forsøkt stoppet med tåregass og gummikuler, før israelerne svarte med å skyte over hodene på aktivistene.
Det ble brent bilder av Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu i Gaza og på Vestbredden. Amerikanske og israelske flagg ble brent.
FLERE BATALJONER: Israel har sendte ekstra bataljoner til Vestbredden i forbindelse med de forventede urolightene de kommende dagene. Her er IDFs øverskommanderende Gadi Eisenkot (midten) i samtale med underordnede. Foto: Israel Defence Forces
Torsdag var det generalstreik og både de palestinske myndighetene i Ramallah og terroristorganisasjonen Hamas på Gazastripen, håper det blir masseprotester i dag fredag. Både på Gaza og i Ramallah snakkes det om en ny intifada. De palestinske selvstyremyndighetene har gitt skolene fri i håp om at barn og ungdom skal slutte opp om protestene.
Den israelske hæren bekreftet torsdag at det ble avfyrt to raketter fra Gazastripen mot Israel. En rakettalarm skal ha blitt utløst i byen Ashkelon i det sørlige Israel, men rakettene skal ikke ha nådd frem til bebodde deler av Israel.
Hamas-leder Ismail Haniyeh kaller Trumps beslutning om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad, en krigserklæring og oppfordrer palestinerne til å sette i gang en ny intifada slik Israel opplevde i tidsrommet 2000-2005. Opprøret brøt ut 28. september i 2000 – angivelig som en protest mot at opposisjonsledere Ariel Sharon besøkte Tempelhøyden i Jerusalem, der al-Aqsa-moskeen ligger. Intifadaen krevde over 6000 menneskeliv – de aller fleste palestinere som ble drept i kamp mot israelske sikkerhetsstyrker. Over 1000 sivile israelere døde i palestinske terroraksjoner.
HIZBOLLA: Hizbollas leder, Hassan Nasrallah, er også klar til å delta i kampen mot Israel..
Ifølge Hamas-leder Haniyeh har Trump med sin beslutning «åpnet helvetes porter»
Den libanesiske terroristbevegelsen Hizbollah maner også sine tilhengere til væpnede motstand mot Israel. Og han har truet med at han har noen overraskelser til Israel.
Også i USA er det økt frykt for en terroraksjon.
Den palestinske presidenten, Mahmoud Abbas, skal ifølge AFP ha uttalt at de ikke lenger ser på USA som en fredsmegler. Han la til at Jerusalem alltid vil være palestinernes hovedstad uansett hva USA bestemmer seg for.
Øst-Jerusalem var tidligere okkupert av Jordan. Da Jordan og flere andre arabiske land gikk til krig mot Israel i 1967, erobret Israel Øst-Jerusalem med Klagemuren samt Vestbredden. Israel har utropt Jerusalem som sin hovedstad, men ingen større nasjoner har sine ambassadebygninger i Jerusalem. Palestinerne krever Øst-Jerusalem – noen grupper vil ha hele Jerusalem – som hovedstad i en fremtidig palestinsk stat.
SKAPTE JUBEL: En av Israels største aviser, den konservative Israel Hayom, hadde denne fiffige forsiden torsdag.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu uttalte torsdag at Israel har vært i kontakt med flere andre land i etterkant av USAs anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad Netanyahu mener mange andre land kommer til å følge USA i denne saken.
Tsjekkia, som er en av Israels varmeste venner i Europa, sier at de anerkjenner Vest-Jerusalem som Israels hovedstad. Tsjekkias utenriksdepartement har sendt ut en pressemelding hvor det understrekes at de ser på Jerusalem som hovedstad for begge parter, for staten Israel og for en fremtidig palestinsk stat. Tsjekkia sier videre at de vil ha dialog med andre EU-land før de flytter sin ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem.
Norges utenriksminister, Ine Eriksen Søreide, er derimot svært bekymret for USAs Jerusalem-beslutning og tror den kan føre til ustabilitet og vanskeliggjøre forhandlinger.
Knut Arild Hareide (KrF) sier at Trumps timing er problematisk, mens hans partifelle Hans Fredrik Grøvan sier til Dagbladet at Norge må revurdere spørsmålet om Jerusalem som Israels hovedstad.
KrF vil følge utviklingen nøye, også i lys av vårt ønske om at den norske ambassaden bør flyttes til Jerusalem så snart dette kan la seg gjøre på en måte som ikke er til hinder for fredsprosessen, sier Hareide.
KrF vil følge utviklingen nøye, også i lys av vårt ønske om at den norske ambassaden bør flyttes til Jerusalem så snart dette kan la seg gjøre på en måte som ikke er til hinder for fredsprosessen, sier Hareide. Hans Henrik Grøvan skriver i en tekstmelding til VG at respekt for et lands valg av hovedstad er et selvfølgelig utgangspunkt, også når Midtøstens eneste demokrati har gjort sitt hovedstadsvalg
Også FrP støtter i prinsippet Donald Trumps avgjørelsen om å flytte ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Men FrP mener tidspunktet ikke er riktig.
TEKST:MORTEN AASBØ