PUIGDEMONT: Fra sin eksiltilværelse i Brüssel drev separatistledern Carles Puigdemont valgkamp via storskjermer plassert i Barcelona og andre katalanske byer. Foto: Junst per Catalunya
De tre katalanske partiene som går inn for løsrivelse fra Spania fikk absolutt majoritet ved gårsdagens valg til regionforsamlingen i Catalonia. Men det høyreliberale Ciudadanos, som er imot løsrivelse, fikk flest stemmer. Valgresultatet er en stor skuffelse og et et nederlag for Spanias konservative statsminister Mariano Rajoy.
De tre partiene som går inn for løsrivelse får etter all sannsynlighet 70 av de 135 plassene i det katalanske parlamentet. Ved valget i 2015 hadde de 72 plasser.
Valgdeltakelse var rekordhøy på ca. 82 prosent og var først og fremst en seier for separatistene samt partiet Ciudadanos som som hadde den karismatiske Inés Arrimadas (39) som sin toppkandidat. Fremgangen for det borgerlige partiet gjorde at partiene som er imot løsrivelse, fikk flest stemmer – men altså ikke noe flertall i det regionale parlamenntet.
Partiet Ciudadanos har sine velgere først og fremst i Barcelona og byene langs Middelhavskysten. Fremgangen gikk mest utover det konservative Partido Popular – partiet til statsminister Mariano Rajoy. De fikk bare tre plasser i det regionsparlamentet – noe som er det desidert dårligste valget for partiet i Catalonia.
VALGVINNER: Ciudades-leder Inés Arrimadas (39) fikk flest stemmer under Catalonia-valget. Hun er sterkt imot løsrivelse fra Spania. Wikipedia Commons
Budskapet fra Rajoy er at de fortsatt kommer til å forsvare Spanias enhet.
– Til alle dere som har gått ut på gatene, som har heist det spanske flagget på balkongene; vi kommer ikke til å svikte dere, sa en talsmann for Partido Popular, Pablo Casado.
Sentralregjeringen i Madrid lover også at de ikke kommer til å tillate at prosessen for en løsrivelse av Catalonia skal fortsette.
De tre partiene som ønsker løsrivelse, Puigdemonts PDeCAT samt de to venstreradikale småpartier ERC og CUP, mistet en del oppslutning etter det ulovlige valget i oktober, men økte oppslutningen de siste ukene under valgkampen. Carles Puigdemont og hans tilhengere, valgte denne gangen å gå til valg med valgplattformen «Junst per Catalunya».
Puigdemont er fortsatt i Brüssel, hor han har søkt tilflukt. Han førte valgkampen via storskjermer fra den belgiske hovedstaden.
Brüssel har lange tradisjoner for å huse ettersøkte spanske separatister, og under 1970- og 80-tallet var byen også tilholdsstedet for ettersøkte terrorister fra baskiske ETA. Puigdemont benytter samme advokatkontor som ETA-terroristene. Separatistlederen dro frivillig i landflyktighet, da sentralmakten tok over styret i Catalonia. Flere kolleger av Puigdemont sitter fengslet i Madrid.
Sentralmakten benyttet artikkel 155 i den spanske forfatningen etter den ulovlige folkeavstemningen i oktober – for å overta styringen av opprørsregionen nordøst i Spania. Catalonia har de siste månedene vært styrt fra Madrid.
Puigdemont har lovet å reise tilbake til Catalonia etter valget, og en spansk høyesterettsdommer skal nå ha trukket tilbake den internasjonale arrestordren mot Puigdemont. Men ifølge storavisen La Vanguardia i Barcelona, vil den nasjonale arrestordren stå ved lag for Puigdmont og de fire andre katalanske politikerne som oppholder seg i Brüssel.
Tekst: MORTEN AASBØ