TRYGG: SIkkerhets- og alliansepoltikkken har stått sentralt under den finske presidentvalgkampen. Mange synes sittende president Sauli Niinistö gjør en solid og god jobb som president. Han er storfavoritt før søndagens valg. Foto: Wikipedia Commons

Den konservative kandidaten og sittende president Sauli Niinistö har en soleklar ledelse i opinionsmålingen foran morgendagens presidentvalg i Finland. Men han har svekket sin ledelse de siste ukene og det kan ende med en valgomgang 2 hvis han mister ytterligere oppslutning. Gröna förbundets Pekka Haavisto ligger nærmest an til å bli hans motkandidat i en eventuell annen valgomgang. Sannfinnenes Laura Huhtasaari og den uavhengige Paavo Väyrynen deler tredjeplassen i opinionsmålingene.

Konservative Sauli Niinistö har gått tilbake stort på opinionsmålingene de siste to-tre månedene. Fra en støtte på over 80 prosent i november i fjor, via 72 prosent i desember til 63 prosent de siste dagene i målingene til YLE – Finlands NRK.
Den sittende presidenten har vært totalt dominerende i en valgkamp som så ut til å bli en av de kjedeligste på lenge. Niinistös dalende popularitet – hvis det går an å snakke i slike baner når mannen har støtte av et solid flertall – har plutselig gjort søndagens valg litt mer spennende.

KONSERVATIV: Sittende president Saul Niinistö hadde en støtte i befolknuingen på over 80 prosent for to måneder siden. Nå har populariteten sunket noe. Foto: Wikipedia Commons

Sauli Niinistö er i dag blitt 69 år gammel og kommer fra Salo på sørvestkysten. Han har vært president siden 2012 da han etterfulgte Tarja Halonen fra Sosialdemokratene.
Han har lang erfaring som politikere i konservative Samlingspartiet, men jobbet som bankdirektør og dommer før han ble heltidspolitiker.
Niinistö var tidligere justisminister og senere finansminister, og han er den som har vært finansminister lengst i finsk historie – fra 1996 til 2003. Han har bodd fire år i Luxemburg og er flytende i engelsk og fransk. På fritiden er han opptatt av friidrett og litteratur.
Han mistet sin første kone i en bilulykke i 1995. I 2009 giftet han seg med den 29 år yngre poeten Jenni Haukio.
Han var i Khao Lak i Thailand under tsunami-katastrofen i 2004, og reddet livet sammen emd sin sønn Mathias ved å klatre opp i en stolpe.
Han har samlet ca. fem millioner kroner til bruk i valgkampen, og den lille spenningen ved søndagens valg blir vel om han trenger en andre valgomgang for å fortsette nye fire år som den finske republikkens president. For å vise at han skal være hele folkets president, stiller han på en egen valgmannsliste, men støtte av Samlingspartiet.

Den største utfordreren er denne gangen, som ved siste presidentvalg , Gröna förbundets Pekka Haavisto (59). Han scorer 11-14 prosent på de siste meningsmålingene.
Han er en skiller seg ut blant de mange trauste kandidater og er mer populær en hans parti som har fått syv-åtte prosent av stemmene ved de siste riksdagsvalgene i Finland.
Han er åpen homofil og lever i et registrert partnerforhold med en 20 år yngre mann, Antonio Flores – opprinnelig fra Ecuador.

POPULÆR: Pekka Haavisto har solid støtte i kultureliten og blant  unge innvandrere. Her er han på konsert i Helsinki  arrangert til støtte for hans kandidatur. Foto: Twitter

Haavisto har hatt lange utenlandsopphold i jobber for internasjonale organisasjoner – som oftest i FN-regi. Han har arbeidet mye med konfliktene i Sudan, Eritrea og Somalia.
Han har vært miljø- og bistandsminister på 1990-tallet og ble en av de første «grønne» statsrådene i Europa.

MED SLIPS: Slipsknuten er stram, selv om man er ute med kultureliten på rockekonsert. Haavisto med fans. Foto: Facebook

Han er kanskje den mest velkledde miljøpolitikeren i Europa. Selv når han drar på rockekonsert tilegnet hans kandidatur, sammen med unge mennesker i Helsinki, er det stram slipsknute. Han er opprinnelig journalist, togentusiast og har skrevet fire reisehåndbøker om InterRail
Gröna förbundet er et typisk storbyparti som fikk hele 20 prosent av stemmene i Helsingfors ved riksdagsvalget i 2007 – og knapt tre prosent av stemmene i Lapplands län. Han er EU-entusiast og frir til de etterhvert mange innvandrerne som har kommet til i Finland de siste fire-fem årene. Og han er svært positiv til obligatorisk svensk i de finske skolene.

Laura Huhtasaari (39), som stiller for Sannfinnene, er også en fargeklatt og har styrket sin stilling noe de siste ukene. Hun ligger på en tredjeplass på meningsmålingen sammen med den tidligere Centerparti-mannen Paavo Väyrynen.

Laura Huhtasaari (39), som stiller for Sannfinnene, er også en fargeklatt og har styrket sin stilling noe de siste ukene. Hun ligger på en tredjeplass på meningsmålingen sammen med den tidligere Centerparti-mannen Paavo Väyrynen.

MED MAKE: Laura Huhtasaari sier hun ville stemme Trump hvis hun kunne stemme, selv om hun er dypt uenig med han på mange felter. Her med sin mann Teemu. Foto: Facebook

Huhtasaari ble innvandringskritiske Sannfinnenes presidentkandidat etter splittelsen i partiet i fjor. Huhtasaari ble ikke med i utbrytergruppen ledet av den tidligere partilederen Timo Soini som tapte ledervalget og tok med seg 18 andre parlamentarikere og brøt ut. Utbrytergruppen fra Sannfinnene kaller seg nå Blå fremtid, og sitter fortsatt i koalisjonsregjeringen sammen med Centerpartiet og konservative Samlingspartiet.
Laura Huhtasaari er en språkmektig blondine (snakker blant annet russisk og tysk) og er universitetsutdannet pedagog som underviste i religion før hun ble heltidspolitiker.
Hun har bodd som utvekslingsstudent i Nebraska i USA og undervist på en skole i Mikronesia ett års tid. Hun sier hun ikke er Trump-fan, men hun ville ha stemt på han om hun hadde stemmerett i USA.

LAURA: Laura vil «ta tilbake Finland» og redsusere innvandringen dramatisk.

– Jeg kjenner ikke til andre politiske ledere for en stormakt – eller en leder overhodet – som er blitt så latterliggjort eller baktalt som Trump, har hun uttalt.
Hun mener vi går mot tider der nasjonal selvtillit møter en sunn proteksjonisme.
Hun er ikke tilhenger av NATO på det nåværende tidspunkt, men vil eventuelt ha en folkeavstemming om Nato. Hun er også svært skeptisk til EU.
Hun vil ha et god samarbeid med nabolandet Russland, selv om hun ikke er noen Putin-fan.
– Det kreves ingen felles verdigrunnlag for å kunne samarbeide godt med sine naboer, er hennes svar på Russlands-spørsmålet.

SPRÅKMEKTIG: Laura tilhører Sannfinnene og er språkmektig og velutdannet. Hun har bodde i USA og i Mikronesia. Foto: Twitter

På en venstre-høyre skala definerer hun seg som nærmere venstresiden enn høyresiden, selv om hun er svært kritisk til politisk islam og vil ha strammere innvandringspolitikk enn den sopm føres i dag.
Under slagordet «Suomi takaisin» (Ta Finland tilbake) har hun ført en frisk valgkamp i sosiale medier. Hun scorer best på enkelte valgomat-avstemminge .
Hun er født i Vilppula i nærheten av Tampere, og er for tradisjonelle familieverdier og regner seg som sterk troende selv om hun ikke hører hjemme i en fast menighet. Hun er dyrevenn med to hunder og elsker å kjøre vannski. Under YLEs presidentkandidat for sit svenske publikum, nektet hun å snakke svensk, og sa hun trivdes best med å bruke sitt eget morsmål finsk.

Paavo Väyrynen (71) er en gammel ringrev i Centerpartiet som nå har meldt seg ut etter å ha tapt mange interne kamper om toppjobber i partiet. Nå stiller han som presidentkandidat på sin egen liste, og får 4-6 prosent på meningsmålingene.

PAAVO:Paavo Väyrynen har forsøkt seg tidligere som presidentkandidat. Lite tyder på at han vinner valget denne gangen heller. Foto: Wikipedia Commons

Han vakte stor oppmerksomhet da han på finsk TV lovet å gi 50.000 euro (ca. 500.000 kr) av sin eventuelle fremtidige presidentgasje til en organisasjon s0m deler ut mat til trengende. Noen anklaget han for å kjøpe seg stemmer. Andre mente han forlengst kunne ha gitt penger av sin relativ rause lønn som riksdagsmann og heltidspolitiker de siste tiårene.
Han er godt plassert i midten av finsk politikk. Väyrynen vil at Finland skal fortsette som et alliansefritt land. Han sier han er redd noen vil ta Finland inn «kjøkkeninngangen». Russland utgjør ingeh trussel mot Finland, skal vi tro Väyrynen. Mange mener at han er det nærmrst du kommer legendariske Uhro Kekkonen blant dagens finske politikere. Kekkonen var president i fire perioder fra 1956 til 1982. Väyrynen lå an til en oppslutning på seks prosent på de siste meningsmålingene i uken før valget. Det er langt dårligere enn det resultatet han har oppnådd ved tidligere presidentvalg.

Tuula Haatainen (48) er tidligere undervisningsminister og stiller som kandidat for Finlands sosialdemokratiske parti.(SDP) . Partiet har dominert i finsk etterkrighistorie sammen med Centerpartiet. Sosialdemokrater som Martti Ahtisaari, Tarja Halonen og Mauno Koivisto har tidligere bekledd det finske presidentvervet. Paavo Lipponen var statsminister i perioden 1995-2003.

FENGER IKKE: Sosialdemokraten Tuula Haatainen ligger sist i feltet før valget på ny finsk president. bare to prosent sier de vil stemme på henne. Foto: Wikipedia Commons

Haatainen ligger svært dårlig an i målingene. Hun tok initiativ til en #metoo-debatt i den finske riksdagen, og hun har i valgkampem introdusert begrepet «feministisk utenrikspolitikk» på lik linje med den de svenske sosialdemokratene har gjort. Men det går ikke hjem hos velgerne.
Haatainen ser ingen anledning til at Finland skal melde seg inn i NATO, men hun er en varm EU-tilhenger.
Selv om hun har bodd på Åland, som er svensktalende, hisset hun på seg den lille minoriteten på seks-syv prosent som har svensk som morsmål, da hun var undervisningsminister i Vanhanens regjering og drev igjennom beslutning om å gjøre svenskundervisningen frivillig for eldre skoleelever i år 2005.
Hun ligger på en delt sisteplass med en oppslutning på to prosent. Ned fra tre prosent fra tidligere.

EKS-STATSMINISTER: Centerpartiet stiller med den tiiligere statsministeren Matti Taneli Vanhanen. Han er oppkalt etter Kekkonens sønner, men lite tyder på at hans drøm om å bli president skal bli oppfylt. Foto: Wikipedia Commons

Matti Taneli Vanhanen (62) er en tidligere statsminister for Centerpartie i perioden 2003 til 2010.t. Han kommer fra Jyväskylä og har vært journalist som flere av de andre kandidatene. Han har stilt som kandidat til presidentvalget før. I 2006 kom han på tredjeplass i den første valgomgangen med drøye 18 prosent.

Han gav da sin støtte til Samlingspartiets kandidat Saul Ninistö før andre valgomgang, men det ble sosialdemokraten Tarja Halonen som vant i andre valgomgang.

Matti Vanhanen er sønn av den kjente akademikeren og Centerparti-mannen Tatu Vanhanen, og har fått både fornavn og sitt mellomnavn etter de to sønnene til presidentlegenden Urho Kekkonen

ALLIANSEPOLITIKKEN: Et eventuelt Nato-medlemskap er blitt hyppig diskutert i den finske valgkampem i forkant av presidentvalget. Bare Nils Torvals tør gi et klart ja til medlemskap.Foto: Skjermdump fra YLE

Han er alltid blitt regnet som en litt tørr og fargeløs politiker som står trygt plantet i midten av finsk politikk. Hans skilsmisse og senere flørt via internett med en yngre kvinne, Susan Kuronen, i 2005, var førstesidestoff i flere måneder i finske løssalgsaviser.
Statsministeren dating ble med Kuronen via en folkelig datingside, hjalp på salget til tabloidpressen. Spesielt etter bruddet da Susan gav ut boken Pääministerin morsian (Statsministerens brud) i 2007. Vanhanen anmeldte boken og hans eks og hennes forlag måtte betale bøter for krenking av privatlivets fred. Vanhanen har dårlig oppslutning i meningsmålingene og har aldri kommet over fire-fem prosent.
Nils Torvals er kandidat for Svenska folkpartiet (SFP) og er en språkmektig tidligere journalist og Moskva-kommunist. Han fikk sin høyere utdannelse i Sovjetunionen og ledet en svenskspråklig kommuistavis i Finland noen år etter sin hjemkomst.
Siden havnet han i finske YLE (Finlands NRK) og fikk kremjobbene som utenrikskorrespondent både i Moskva og Washington. Han modererte seg politisk, og havnet etter hvert i SFP.

EKS-KOMMUNIST: Nils Torvals var tidligere  Moskva-kommunist og journalist. I dag er han tilhenger av Nato. Foto: Instagram

Den tidligere kommunisten er den eneste av kandidatene som sier et klart ja til Nato. Han er er for en liberal innvandringspolitikk og er ligger nær de grønne når det gjelder miljøpolitikk. Torvals er den eldste av kandidatene, og han er også kjent som faren til Linus Torvals – finnen som skapte operativsystemet Linux.
Mens sønnen nyter stor popularitet langt utenfor de finske datanerdenes rekker, sliter Nils Torvals, med å trekke folk til sin presidentkampanje. Han liker å stille i sine mange hjemmestrikkede kofter og gensere, men får ikke den store fanskaren.

GODE BUSSER: Haavisto og Torvals (t.h.) er konkurrenter , men er enige om miljø og flyktningepolitikken. Foto: Instagram

Han har laget valgplakater hvor blått er hovedfargen og hvor Torvals stirrer strengt inn i kameraet. Blåfargen er kanskje et tegn på at partiet har tatt noen solide skritt mot høyre de siste årene. Nils Torvals oppnår kun to prosent av stemmene i meningsmålingene, og han regnes som sjanseløs i søndagens valg.
Merja Kyllönen (40) er ytterste venstres kandidat i søndagens. Bruker slagordet Yhdessä (Sammen) i sin kampanje. Stiller for Vänstrepartiet som er Finlands svar på SV.
Kyllönen er selv relativt dårlig i svensk, men vil at svenskundervisningen skal være obligatorisk i skolen. Har snakket mye om kjærlighet og fred under sin valgkamp.

YTTERSTE  VENSTRE Merja Kyllönen er Vänstrepartiets presidentkandidat. Sjansen hennes er mikroskopiske. Hun trekker tre-fire prosent av velgerne i valgundersøkelser. Foto: Vänstrepartiet

Hun får opp mot fire prosent på de siste meningsmålingene og lå foran både Torvals og sosialdemokraten Haatainen ved på de siste målingene.

Søndag kveld faller en avgjørelse etter første omgang av presidentvalget. Sauli Niinistö trenger minst 50 prosent av stemmene for å slippe å stille opp i en valgomgang nummer to. Lite tyder at det er nødvendig. En eventuell andre valgomgang kommer 11. februar.
Den finske presidenten har blitt fratatt litt makt siden Kekkonen og Koivistos tid.
Men det heter fortsatt at den utøvende makten fordeles mellom presidenten og regjeringen – og i den rekkefølgen.
Og ifølge grunnloven leder republikkens president landets utenrikspolitikk «i samråd med regjeringen».
Presidenten er også øverstbefalende for den finske forsvarsmakten, og presidenten kan i samråd med regjeringen bestemme seg for å mobilisere forsvarsstyrken. Og når Vladimir Putin – eller Donald Trump – skulle ta seg en tur til Finland, er de presidenten som er verten.

Tekst: MORTEN AASBØ

SISTE

Sittende president Sauli Niinistö fikk 62,7 prosent av stemmene da samtlige stemmesedler var registrert  søndag kveld. Pekka Haavisto gikk litt tilbake i forhold til de beste meningsmålingene, men endte med en klar andreplass på 12,4 prosent. Laura  Huhtasaari fra Sannfinnene fikk 6,9 prosent og kom på tredjeplassen i sitt første presidentvalg.

Valresultatet var en stor skuffelse for de to store partiene i finsk etterkrigshistorie – Sosialdemokratene og Centerpartiet. Deres kandidater endte på henholdsvis 3,3 og  4,1 prosent. Nils Torvals fra Svenska folkpartiet endte på jumboplassen med  kun  1,5 prosent av stemmene.

AVGJORT: Det finske presidentvalget ble avgjort i første valgrunde med en klar seier til den konservative Sauli Niinistö.