REPUBLIKKPLASSEN: Opposisjonen har samlet seg på Republikkplassen i Jerevan de siste to ukene. Foto: Facebook

Lederen for de siste ukenes protestmasrjer i Armenia, Nikol Pasjinyan (42), sier at han er klar til å overta som statsminister hvis folket vil ha ham. Pasjinyan sitter i nasjonalforsamlingen for det lille partiet Yelk. Tirsdag blir det et ekstraordinært møte i parlamentet hvor en ny statsminister skal velges. Det republikanske partiet HHK, som er partiet til avgått statsminister og ekspresident Serge Sargsyan, har fortsatt et flertall i parlamentet

Nikol Pasjinyan er en tidligere journalist som er mest mest kjent som en av lederne for opptøyene rundt presidentvalget i 2008 da 10 mennesker døde og over hundre opposisjonelle ble midlertidig fengslet.
Serge Sargsyan har vært Armenias sterke mann de siste 10 årene. Nylig gikk han av som statsminister få dager etter at han ble valgt. Avgangen kom eter store gateprotester.
Mens det tidligere var presidenten som hadde størst makt i landet, hadde Sargsyan og hans parti HHK fått til en grunnlovsendring som gjorde at det meste av makten ble overført fra presidentembete til statsministerposten.
Armenere har de siste dagene daglig tatt til gatene for å feire at den tidligere presidenten og nylig innsatte statsministeren valgte å trekke seg.
Etter å ha vært president i to perioder, som er det maksimale en president kan sitte ifølge den armenske konstitusjon, valgte han og hans parti, Det republikanske partiet (HHK) , å overføre mye av makten til statsminister- embetet og gjøre presidentrollen om til en mer sermoniell funksjon.
Helt siden 13. april har det vært daglige og store demonstrasjoner i Jerevan – som er blitt avsluttet med store folkemøter på Republikkplassen – tidligere Leninplassen – sentralt i Jerevan.
I forrige uke skulle Pasjinyan etter planen møte den fungerende statsministeren, Karen Karapetian, for å diskutere landets fremtiden. Men møte ble avlyst.
Karen Karapetian tilhører også HHK-partiet som har dominert det lille landet i Kaukasus de siste drøye 10 årene.

MILITÆRT: Store deler av statsbudsjettert i Armenia går til enklaven Nagorno Karabakh som nabostaten Aserbajdstan hevder er deres. Unggutter stiller i uniform på militære festdager. Foto: Morten Aasbø/Essensielt

Det republikanske partiet har et flertall i nasjonalforsamlingen som de fikk etter valget i 2016 – et valg som gikk relativt fredelig for seg og uten veldokumenterte valgfusk.
Men det er ingen tvil om at HHK, som er et konservativt og næringsvennlig parti, preges av korrupsjon og nære forbindelser til søkkrike oligarker.
Pasjinyan kaller de siste dagens masseprotester for en fredelig og ikke-voldelig «fløyelssrevolusjon».
I en video lagt ut på sin facebook sa Pashinyan at han håpet på et snarlig valg og at valgresultatet ville bli akseptert av maktelitemn i det republikanske partiet.

NYE BOLIGBLOKKER: Nye boligblokker for middelklassen i utkanten av Jerevan. I bakgrunnen skimtes fjellet Ararat som ligger i Tyrkia som Armenia ikke har diplomatiske forbindelse med. Foto: Morten Aasbø/Essensielt

Armenia er i en langvarig konflikt med nabolandet Aserbajdsjan om enklaven Nagorno-Karabakh. De to landene var i en åpen krig med hverandre flere ganger mellom 1988 og 1994 om den lille enklaven som under sovjettiden tilhørte Aserbajdsjan, men hadde en autonom status.
Aserbajdsjan ville beholde enklaven da de erklærte seg selvstendige, men de ville frata folket der sin selvstyremyndighet. Armenerne utgjorde da et flertall i enklaven, og begge partene beskyldte hverandre for etnisk rensing.
I dag er det armenerne som kontrollerer området – og mange fra den ikke-armenske mindretallet ar flyktet til Aserbajdsjan de siste årene.
Senest for et par år tilbake kom det til alvorlige kamphandlinger da over 100 soldater døde i kamphandlinger i grensestrøkene.
Armenias hovedfiende gjennom mange tiår, Tyrkia, truet med å intervenere i konflikten, noe som førte til at Russland sendte ekstra tropper til Armenia som ble stilt opp langs den armensk-tyrkiske grensen.

STOLT: Armenere er uenige om mye, men kjærligheten til flagget og utbryterrepublikken Nagorno-Karabakh er det ingen uenighet om. Foto: Morten Aasbø/Essensielt

Armenia er en av de eldste kristne nasjonene i verden, og armenerne har vært i en tilsynelatende uløselig konflikt med det muslimske Tyrkia helt siden 1915 da et sted mellom 400.000 og 1,5 millioner armenere ble drept i massakrer Tyrkia bestrider, og som Armenia og mange andre stater kaller et folkemord.
Tyrkia og Armenia har i dag ingen dilplomatiske relasjoner og grensen mellom de to nabostatene er stengt og voktes av russiske soldater på armensk side av grensen.
I forrige uke – 24. april – ledet også Nikol Pasjinyan den årlige minnesmarsjen for å markerer årsdagen for det som armenerne kaller et folkemord.
Tyrkia hevder dødsofrene i 1915 var langt færre enn det armenerne og uavhengige kilder påstår.

Armenia har i dag et nært forhold til Russland, og russerne har også en stor base like ved byen Gyumri 120 km nord for Jerevan.
Det har vakt protester de siste årene at Putin i dag også selger våpen til Armenias fiende Aserbajdsjan.
Armenias sterke mann gjennom de siste årene, Serge Sargsyan, kommer fra Nagorno -Karabakh-enklaven. Det gjør også mange av Armenias rikeste oligarker – og mange armenere snakker foraktelig om det de kaller Nagorno-Karanakh-mafiaen.
Men både opposisjonen og det sterke partiet de siste tiåret, HHK, står hverandre nær når det gjelder synet på konflikten i Nagorno-Kharabakh. Ingen politiker i Armenia våger å sette spørsmål ved Nagorno-Kharabakhs rett til å være en selvstendig republikk – selv om verdenssamfunnet mener regionen tilhører Aserbajdsjan.

OPPOSISJONSLEDER: Journalisten Nikol Pasjinyan kan tirsdag bli valgt til ny statsminister i Armenia. Pasjinyan har ledet masseprotestene mot  det gamle og korrupte regimet i Armenia.

Mens Armenia står svært nær Russland og Putin-regimet, har landets politiske ledelse har også vært flinke til å holde forbindelsene til EU og USA varme.
Statskontrollerte medier i Russland har viet de siste dagenes massedemonstrasjoner i Armenia liten oppmerksomhet.
De unge menneskene som utgjør hovedtyngden i demonstrasjonene i Armenia har en del likheter med de unge som flokker seg rundt den russiske opposisjonslederen Aleksej Navalny. Navalny har gitt støtte til massedemonstrasjonene i Armenia, og har selv tillyst en stor demonstrasjon i Moskva og andre russiske byer 5. mai.
Men lite tyder på at Russland vil intervenere i Armenia, selv om den prorussiske eliten i og rundt det republikanske partiet HHK har mistet noen av makten, og kan tape ytterlige makt hvis det blir et nyvalg til parlamentet snart. Det er lite kjent hvor lederen for de siste dagenes demonstrasjoner, Nikol Pashinyan, står i forhold til alliansen og samarbeidet med Russland.
NATO og EU er ikke interessert i å få en ny konflikt i Russlands bakgård å hanskes med. Og Armenia, med de to sterke og fiendtlige nabolandene Tyrkia og Aserbadsjan, er helt avhengige av Russlands støtte for å bevare sin sikkerhet
Putin har ikke fordømt de siste dagers hendelse i Jerevan, og det er kjent at Putin hadde et varmere personlig forhold til ekspresidenten Robert Kocharyan enn til den tidligere presidenten og nå avgåtte statsministeren Serge Sargsyan.
Putin har de siste årene også nærmest seg Armenias erkefiende Aserbajdsjan – og Russland selger i dag også mye våpen til det muslimske Aserbajdsjan hvor Ilham Alijev arvet makten etter sin far da sistnevnte døde i 2003.

Russland intervenerte i Armenais naboland Georgia i 2008. Men først etter at Russland mente at Bush-administrasjonen skulle få flertall for et georgisk medlemskap i NATOs på forsvarsalliansens toppmøte i 2008. Georgia ble da styrt av den svært USA-vennlige presidenten Mikheil Saakashvili. Bare Angela Merkels motstand mot Georgias NATO-medlemskap stoppet Georgia fra å bli medlem.
Saakashvilis invasjon i Sør-Ossetia for å gjenopprette kontroll over utbryterregionen, gjorde at Russland gikk til invasjon i Armenias naboland Georgia i 2008.
Russland kontrollerer fortsatt Sør-Ossetia som Georgia og resten av det internasjonale samfunn mener er en del av Georgia.
Georgia er Kaukasus minste – og økonomisk det mest vellykkede – av de kaukasiske landene. Mange unge drar i dag til Georgias hovedstad Tbilisi for å finne arbeid – hvis de ikke drar til Moskva eller St. Petersburg hvor det finnes store kolonier av armenere.

OPPRUSTNING: Sentrum av Jerevan har fått en tiltrengt opprustning de siste årene. Her fra den kjente kaskaden. Foto: Morten Aasbø/Essensielt

Armenia er i dag det fattigste landet i Kaukasus. Med en skyhøy arbeidsledighet blant ungdom. De unge som finner jobb i Jerevan må ta til takke med en månedslønn på rundt 1000 norske kroner.
Armenias folketall har gått ned de siste årene, og landet har i dag en befolkning på snaue tre millioner innbyggere. I utlandet bor det ca. 10 millioner armenere og etterkommere etter armenske flyktninger. Russland, Libanon, Frankrike og USA har mange armenere. I USA er det først og fremst Los Angeles som som har flest armenere. Byen Glendale 13 km nord for Los Angeles er blitt et spesielt sentrum for armensk kultur i USA.
Både vokalisten Serj Tankian og bassisten Shavo Odadjian i rockgruppen System of a Down kommer fra Glendale.
Den mest kjent armensk-amerikanske familien i dag er familien Kardashian med søstrene Kim, Kourthey og Khloe i spissen. De er kjent for realityserien «Familien Kardashian». Søstrene Kim og Khloe Kardashian var hjemme i Jerevan i 2015 i forbindelse med 100 års markering for folkemordet. Kardashian-søstrene kom sammen med Kims ektemann – Kanye West. Kim og Khloe Kardashian er datter av den avdøde armensk-amerikanske kjendisadvokaten Robert George Kardashin (kjent som forsvarsadvokat for blant andre O.J. Simpson). Familien Kardashian utvandret til USA i 1913.

KIM VISER SOLIDARITET: Kim Kardashian besøkte sin fars hjemland i 2015, og bruker instagram til å vise solidaritet med de fredlige demonstrantene i Jerevan. Foto: Instagram

Andre kjent armenere er sangeren Charles Aznavour (skrev sangen « She»), pop-stjernen Cher (hvis borgerlige navn er Cherylin Sarkissian), tennisspilleren Andre Agassi og Apple-gründer Steve Jobs. Jobs ble som ung adoptert av et armensk-amerikansk ektepar og gründeren engasjert seg sterk i den armenske saken og lærte seg brukbart armensk før han døde.
Flere av Kardashian-jentene har via sosiale medier kastet seg inn i solidaritetsarbeidet for et mer demokratisk Armenia.
I morgen samles nasjonalforsamlingen i Jerevan til et ekstraordinært møte for å velge en ny statsminister. Skulle flere av parlamentsmedlemmene fra det regjerende Republikanske partiet HHK gå over til opposisjonen, kan lederen for de siste dagenes massedemonstrasjoner, Nikol Pasjinyan, bli valgt til midlertidig statsminister før et eventuelt nyvalg finner sted. De siste meldingene fra Jerevan antyder at det republikanske partiet ikke vil foreslå en egen motkandidat til Pasjinyan.

MINNESPARK: På et høydedrag utenfor Jerevan , Tsitsernakaberd , har armenerne bygd en minnelund for ofrene for folkemordet i 1915. En evig flamme minnes ofrene. Foto: Morten Aasbø/Essensielt

Lite tyder på at nye ledere i Armenia vil avslutte det nære samarbeidet med Moskva. Armenia har heller ingen stor minoritet av russere bosatt i landet – noe som gjør det anda mer utenkelig med en russiske intervenering i landet dersom en ny maktklasse skulle skape problemer for samarbeidet mellom Armenia og Russland.

Tekst: Morten Aasbø

SISTE: Opposisjonslederen Nikol Pasjinyan fikk ikke noe flertall i nasjonalforsamlingen tirsdag 1. mai. Pasjinyan var eneste kandidat. Han fikk 45 stemmer, men trengte 53 for å få en majoritet bak seg. Nasjonalforsamlingen skal gjøre et nytt forsøk på å velge statsminister 8. mai. I mellomtiden har Pasjinyan oppfordret til generalstreik onsdag 2. mai. Han bad folk demonstrere på fredelig vis, og oppfordret samtidig politiet til å bli med i demonstrasjonene.