DUBCEK: Alexander Dubcek greide ikke å skape sosialisme med et menneskelig ansikt. Sovjetledelsen ødela den drømmen.Foto: Wikipedia Commons

Tsjekkerne og slovakerne  ville ha sosialisme med et menneskelig ansikt med ytringsfrihet, pressefrihet og et alternativ til  det allmektige kommunistpartiet. Alexander Dubcek  var generalsekretær for Tsjekkoslovakias kommunistparti som – om noe motvillig i perioder – våget å utfordre sovjetmakten i Øst-Europa. Men svaret Dubcek  fikk var nesten 500.000 soldater støttet av 2000  T-54  og T-55  tanks som strømmet inn til Praha og de andre tsjekkiske og slovakiske byene en natt for nøyaktig 50 år siden. «Prahavåren» hadde fått en dramatisk og voldsom slutt. 

Alexander Dubcek var fra Bratislava og ble valgt til ny generalsekretær i  det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet i januar 1968. Han etterfulgte Antonin Novotny, som var en hardbarket kommunist lojal til Kreml.

Alexander Dubcek begynte straks å løsne litt på den strikte kontrollen med journalister og medier samt kulturlivet. Han ville også gjennomføre forandringer på det økonomiske område. Økonomiske reformer var nødvendig for å få fart på en økonomi som viste sterk nedgang. Men han ville også innføre ytringsfrihet og pressefrihet – innenfor rammen av det sosialistiske systemet med et sterkt kommunistparti. Slovaken Dubcek ville også gi de to delene av Tsjekkoslovakia – Tsjekkia og Slovakia større regional frihet.

STOPPER: En halv million soldater og tusener av tanks satte en stopper for demokratisk sosialisme i Tsjekkoslovakia for 50 år siden.Foto: Skjermdump fra Radio  Prague

Men Dubcek var hele tiden nøye med å understreke at Tsjekkoslovakia ikke skulle melde seg ut av forsvarsalliansen Warzawapakten eller forlate det kommunistiske fellesskapet i Øst-Europa. 

Det har sågar kommet frem senere at Dubcek måtte innrømme at det i 1968 var planer om å opprette interneringsleirer i Tsjekkoslovakia for opposisjonelle – hvis «Prahavåren»  skulle komme ut av kontroll og bli et opprør rettet mot sosialisme. Ideen til disse interneringsleirene kom fra daværende statsminister Oldrich Cernik.

IKKE VEØKOMNE: De sovjetiske soldatene var ikek velkomne i Praha i 1968. Foto: Wikipedia Commons

Personlig var Dubcek en innadvent person og ble beskrevet som nærmest sky. Han var langtfra noen impulsiv politiker. «Prahavåren» ble preget av en rekke nye publikasjoner som kritiserte kommunistpartiet og andre lands kommunistledere. Kunsten og kulturen blomstret. 

Mye i Tsjekkoslovakia våren og sommeren 1968 minnet om det som skjedde i nabolandet Ungarn før den sovjetiske invasjonen der i 1956.

Spesielt ble det lagt merke til i Vesten at Dubcek hadde gitt den mektige Forfattereforeningen – hvor det var mange sinte dissidenter – frie tøyler til å gi ut et litterært magasin hvor det etterhvert også ble skrevet mye om politikk.

SOVJETISK SOLDAT: En sovjetisk soldat under aksjon i Praha august 1968. Foto; Skjermdump fra filmen «Okuacia 1968».

Men sovjetledelsen – under ledelsen av ukraineren Leonid Bresjnev – mente ledelsen for kommunistpartiet i Tsjekkoslovakia hadde gått for langt med sine reformer, selv om de hadde et nært og godt forhold til Dubcek som snakket et utmerket russiske. Leonid Bresjnev kalte ofte Alexander Dubcek for  «vår Sasha».

Dubceks  far var politisk bevisst langt ute på venstresiden, emigrerte til Kirghizia i daværende Sovjetuni0nen etter et  kort opphold i Chicago – der han var engasjert i det amerikanske sosialistpartiet. Alexander Dubcek ble født i Bratislava like før familien flyttet til Sovjetunionen. Først i 1938  valgte familien å flytte tilbake til Bratislava.

Selvom Leonid Bresjnev til og begynne med hadde et godt forhold til «Sasha», begynte han og de andre toppene i Kreml å frykte smitteeffekten og at friheten skulle lede til at kommunistpartiet mistet sin enerådende maktposisjon.

Bresjnev samlet ledere for de andre Warsawapakt-landene til et møte i Warszawa i juli 1968 for å snakke om det som skulle bli kalt «Dubcek-problemet».

OMRINGET: EN T-55 stridsvogn omringet av store folkemengder 21. august 1968. Foto: Wikipedia Commons

Senere i juli møtte Bresjnev  Dubcek  i en jernbanevogn i den lille slovakisk/ukrainske  grensebyen Cierna nad Tisou. I løpet av de neste dagene ble det holdt tøffe forhandlinger som ofte utviklet seg til munnhuggeri.

Bresjnev ba Dubcek om å stanse de nye publikasjonene som var kritiske mot ham, Sovjetunionen og det sosialistiske systemet, mens Dubcek fremholdt at de nye liberale reglene for pressen og kulturlivet bare ville styrke Tsjekkoslovakias forhold til Sovjetunionen og de andre sosialistiske  landene i Øst-Europa.

RØMMER: Sovjettiske soldater rømmer en stridsvogn i full fyr påtent av unge tsjekkere. Foto: CIA, Flickr, Public Domaine

De eneste som støttet Dubcek blant de kommunistiske lederne i Øst-Europa var president Jospip Broz Tito i Jugoslavia og president Nicolae Ceausescu i Romania. Sistnevnte gjorde det ikke av fordi han var noen tilhenger av ytringsfrihet og demokrati, men mer som et resultat av sin antipati for sovjetlederne.

 13.august ringte Bresjnev igjen Dubcek i Praha fra sitt feriested på Yalta. Ordvekslingen, som senere er offentliggjort fra arkiver  både i Moskva og Praha – var tøffe og harde. Samtalen ble etterhvert aggressiv fra Bresjnevs side, og han måtte stadig minne Dubcek på hva de hadde blitt enige om da de møttes i jernbanevognen i Cierna nad Tisou. Ifølge Bresjnev hadde ikke Dubcek gjort noe særlig med de mange nye avisene og magasinene som var kritiske mot Sovjet og de sosialistiske nabolandene. Dubcek ba Bresjnev ha tålmodighet  – han trengte mer tid på ordne opp på hjemmebane

En uke senere bestemte Kreml seg for å invadere Tsjekkoslovakia –sammen med fire andre Warszawapaktland.

MODIGE: Også i Moskva våget enkelte oposisjonelle å protestere mot invasjonen i Tsjekkoslovakia. Disse åtte aksjonerte på Den røde plass og måtte sone lange fengselsdommer.

Natten til 21. august 1968 rullet de første sovjetiske T-54 og T-55 stridsvognee inn i Tsjekkoslovakia via den tsjekkisk/polske grensebyen Bohumin. Sammen med polske stridsvogner. Sørfra kom stridsvogner fra Bulgaria og Ungarn. Tropper fra DDR ble delvis stoppet på grensen i siste liten. Tyske tropper på vei inn i Tsjekkoslovakia ville være ekstra provoserende.

På flyplassene utenfor Praha landet transportfly og spesialfly med agenter som skulle lede invasjonen.

Tsjekkerne og slovakerne trodde knapt hva de så. Soldatene i stridsvognen var unge og så forvirrede ut. Mange av de kom fra de sovjetiske sentralasiatiske landene og kunne knapt snakke russisk. Mange sa de trodde de var på en militær øvelse. 

Tsjekkiske studenter og ungdommer prøvde å få stridsvognene til å snu og feilinformerte om retningen til Praha. Andre skrek nazister eller fascister mot okkupasjonssoldatene.

Antallet ofre under invasjonen var totalt 137 døde  under dagene i august og de påfølgende månedene i 1968. Nesten 500 mennesker ble alvorlig såret. 

MODIGE: De modigste satte seg ned foran de sovjetiske stridsvognene . Foto:Wikipedia Commons

Totalt døde ca. 400 mennesker i de neste 20 årene på grunn av den sovjetiske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia.

En ungarer som var med på invasjonen i 1968, forteller i en dokumentarfilm som er laget i forbindelse med jubileet at de hadde beskjed om først å skyte over hodene på demonstrantene, så i bakken foran dem, og siden rett inn i flokken på demonstranter som fortsatt ikke hadde fjernet seg.  

Mange satte seg til motverge og satte seg foran stridsvognene og de pansrede kjøretøyene som kjørte inn i Praha.

Ved Radiohuset i hovedstaden pågikk de hardeste kampene og mesteparten av de døde mennesker døde her da de forsøkte å stoppe stridsvognene  fra å innta det viktige Radiohuset

Dubcek og hans nærmeste medarbeidere ble noen dager etter invasjonen arrestert og flysendt til Moskva. Der ble han tvunet til å signere papirer hvor han innrømmet at Tsjekkoslovakia hadde gått for langt i demokratiseringen.

Da Dubcek kom tilbake til Praha etter noen dager  i Moskva, så folk en tårevåt Dubcek som ba folk forsatt ha tillit til ham selv om Tsjekkoslovakia nå måtte renosere på den nye friheten de hadde fått smaken på, og begrense de demokratiske rettighetene.

Dubcek ble litt senere erstattet som partileder av den svært så Moskva-tro Gustav Husák.

Aleander Dubcek  skulle snart fjernes fra partiets ledelse,  og sendt til Ankara som ambassadør.

 Siden ble han kastet ut av kommunistpartiet og degradert til sin gamle stilling som skogsforvalter utenfor Uhrocev  – sin gamle hjemby nordøst for Bratislava. Han ble i sin hjemby frem til 1987.

MØTE:Sovjets mektige leder, Leonid Bresjnev (t.h) i ett av sine mange møter med Alexander Dubcek.

I 1989 dukket han opp i Praha under den såkalte Fløyelsrevolusjonen. Sammen med den internasjonalt kjente dramatikeren Vaclav Havel stod han på scene foran titusener av demonstranter på Wenceslas-plassen, som krevde demokrati og slutt på kommunismen.

Sine siste år var han igjen politiks aktiv og leder for det sosialdemokratiske partiet i Slovakia – som fortsatt var en del av Tsjekkoslovakia.

50 års dagen har fått mye oppmerksomhet i dagens Tsjekkia og Slovakia. Mane er forundret ettersom tidligere årsjubileer under frihet ikke vakte noe særlig oppmerksomhet.

Lederen for det i dag lille kommunistpartiet i Tsjekkia, Oldrich Tuma, gikk for en uke siden ut og sa at folk ikke måtte klandre dagensRussland for invasjonen, ettersom de daværende lederne for Sovjetunionen ikke kom fra Russland, men fra andre sovjetrepublikker.

Historisk sett stod tsjekkerne og slovakerne  nær Russland fra 1800-tallet og utover. Russisk kultur og kunst hadde lenge høy stjerne blant folk i det sentraleuropeiske landet. Hovedfienden var alltid Tyskland.

FLYTENDE: Alexander Dubcjek tilbragte deler av sin barndom i Sovjetunionen sammen emd sine kommunistiske foreldre. Han studerte også på partihøyskolen i Moskva.

Og når russerne frigjorde Tsjekkoslovakia fra nazistyskerne på slutten av andre verdenskrig i 1945, så opplevde mange tsjekkerne og slovakeer det som en befrielse.

Men kommunistkuppet i 1948 og innmarsjen i 1968 forandret mye på forholdet til den store naboen i øst.  Og de postkommunistiske lederne i Russland har ikke helt lyktes med å reparerer på det dårlige forholdet. 

OMFAVNET:Alexander Dubcek bli omfavnen av Vaclav Havel under den såkalte «fløyelsesrevolusjonen» i 1989.

Gorbatschov, som hadde lansert tilsvarende reformer som Dubcek lanserte i 1968, beklaget invasjonen i en uttalelse i 1998, Jeltsin gjorde noen tafatte forsøk litt senere, og Putin sa en gang at invasjonen var feil. Men tsjekkerne og slovakerne har aldri fått en skikkelig formell unnskyldning for invasjonen.

Og unge russiske studenter bosatte i Praha i dag, kan fortelle til Sveriges Radios utsendte medarbeider at det er et utbredt russerhat bak mange eldre tsjekkere, selv om de unge russerne som studerer eller jobbet i byen i dag ikke var født i 1968.

Undersøkelser foretatt i Russland i sommer viser også at over en tredel av russerne fortsatt mener at invasjonen  av Tsjekkoslovakia i 1968, var riktig og nødvendig.

En statlig TV-stasjon i Russland sendte tidligere i år en dokumentarfilm kalt «Warsaw Pact: Declassified Pages» hvor den gamle sosialistiske konspirasjonsteoriene om at Nato hadde forberedt en invasjon av Tsjekkoslovakia og brukte Dubcek som et instrument for å få på plass en fascistisk regime i Tsjekkoslovakia, ble gjentatt.

Både i Tsjekkia og i Slovakia, som skilt lag på en fredelig måte 1. januar 1993, markerte årsdagen for den dramatiske innmarsjen som satte et punktum for en bevegelsen som trodde man kunne reformere kommunismen innenfra. 

Først drøye 20 år senere kunne menneskene i Tsjekkoslovakia og de andre sosialistiske diktaturene i Øst-Europa, få sin frihet tilbake. Den såkalte Fløyelsrevolusjonen i 1989 – ledet av den senere presidenten Vaclav Havel, ga Tsjekkia demokrati og frihet. 

SE MINNESKONSERTEN FRA 50-ÅRS MARKERINGEN

Tsjekkerne minnet 50 årsjubileet med en stor konsert på Wenzelsplassen sentralt i Praha. Mange av de største artistene fra 1968 deltok. Blant annet Marta Kubisova med den kjente sangen Modlitba pro Martu (En bønn fpor Marta) som ble svært kjent under okkupasjonen. (Du kan høre Kubisova synge sangen ca. 1.32 inne i videoen).

TITUSENER: Titusener av tsjekkere og slovakere var samlet på Wenzelsplassen i Praha for å høre på sangene som folk sang på i 1968. Foto: Skjermdump fra Radio Prague

Det vakte litt kritikk at Tsjekkias nyvalgte president, den aldrende Milos Zeman, ikke deltok på konserten eller noen av de andre større arrangementene. Kritikerne av Zeman mener han har litt for vennskapelige forbindelser med Vladimir Putin, og helst ikke ville rippe opp i gamle sår i forholdet mellom de to folkene.

En talsmann for Zeman uttalte at presidenten var aktiv i protestene for 50 år siden –da det krevdes mot for å delta i protestene. Ved dagens jubileum har han ikke mer å tillegg.

Mangemilliardæren og nåværende statsminister, Andrej Babis, holdt en tale ved radiohuset i Praha.Han ble møtt av noen få hundre demonstranter som buet under hans tale. Babis anklages for å ha misbrukt EU-penger i forbindelse med EU-støtte han fikk til et av sine firmaer. Andrej Babis er – som så mange andre av dagens politikere i Øst-Europa – også anklaget for å ha samarbeidet med de kommunistiske sikkerhetsstyrkene i sin ungdom.

GRAVLAGT:Alexander Dubcek ligger gravlagt i hjembyen Bratislava. Foto: Wikipedia Comm0ns

Alexander Dubcek døde i november 1992 på et sykehus i Praha. Han var utsatt for en alvorlig bilulykke sør i Tsjekkia 1. september samme år og døde etter drøye to måneder på sykehuset. Ulykken skjedde da Dubceks sjåfør skulle kjøre av motorveien i et voldsom regnvær. Bilen havnet ned i en ravine og Dubcek og sjåføren  ble begge alvorlig skadet. Sjåføren fikk senere en dom for uaktsom kjøring.

Det har vært spekulert om ulykken var arrangert. Også i januar 1969 ble det spekulert om sovjetisk etterretnings hadde gjort et forsøk på å forgifte han med det radioaktive stoffet strotium da Dubcek oppholdt seg i Moskva i 1968. Han ble  akutt syk i januar 1969, men amerikansk  etterretningsfolk mente det ikke var klare bevis på at sovjetrusserne hadde gjort et drapsforsøk.

DØDE: Alexander Dubcke døde drøye to måneder etter en trafikkulykke i 1992. Han ble 70 år.

Dubcek, som selv var slovak, var motstander av en splittelse av Tsjekkoslovakia. Allikevel var han tiltenkt rollen som den første presidenten i Slovakia – selv om andre mente han var for gammel til å påta seg den viktige politisk rollen.

I dag ligger Alexander Dubcek begravet på  æresgravlunden Slavicie údolie  i Bratislava sammen med krigshelter og kjente ishockeyspillere. Han etterlater seg tre sønner.

Tekst: MORTEN AASBØ