Den georgiske nasjonalforsamlingen har avvist presidentens veto mot «den russiske loven» som motstanderne kaller den. Loven gir myndighetene rett til å stemple organisasjoner eller medier som mottar mer enn 20 prosent av deres finansiering fra utlandet, som «utenlandske agenter». Putins regime i nabolandet Russland har hatt en slik lov noen år og sørget for at det knapt eksister noen opposisjon i landet. Opposisjonen i landet frykter at demokratiet er i fare.

Georgia har det siste tiåret vært styrt av det venstrepopulistiske «Georgiske Drøm».
Partiet ble startet av landets søkkrike oligark, Bidzina Ivanisjvili, som tjente sine første milliarder ved å være en lojal oligark nær miljøet rundt Vladimir Putin i Moskva i kjølevannet av Sovjets oppløsning.
Han var statsminister i landet en periode etter at partiet hans vant det første parlamentsvalget i 2012. I dag har han en mindre synlig rolle, men alle vet at det er oligarken som styrer landet fra sitt James Bond-lignende palass i åskanten vest for Tbilisi sentrum.
Partiet begynte å snakke om den nye agentloven for et år siden, men alle trodde at partiet hadde valgt å legge loven på hylla etter store protester fra folket som ønsker seg nærmere Europa og EU. Enkelt meningsmålinger har vist at over 80 prosent av folket ønsker medlemskap i EU. Mens spesielt ungdommen ser vestover, knytter makthaverne landet stadig nærmere regimet til Putin i Moskva i form av hyppige flyforbindelser med Moskva og generøse visumbetingelser.

Hundretusener av russere har de siste to årene kommet til Tbilisi og de andre byene i Georgia. Noen av mennene kommer for å unngå å bli vervet til krigen i Ukraina. Andre starter forretningsvirksomhet.
Georgierne ser ofte med ublie øyne på russerne – spesielt de som tar det som en selvfølge at georgierne skal snakke russisk med den. Mange betrakter russerne som okkupanter.
I mens demonstrerer folk både mot den nye agentloven og de stadig nye flyforbindelsene mellom Russland og Georgia.

Demonstrantene har også vært flinke til å bruke EU-flagg i sine demonstrasjoner som de siste månedene er blitt møtt med massiv vold fra store politistyrker. EU-topper har hele tiden advart om at denne agentloven er lite forenlig med et EU-medlemskap. Snart vil trolig også USA plassere ledende medlemmer av Georgisk Drøm på sine sanksjonslister.
Mostander av den nye agentloven er også Georgias populære president Salomé Zourabichvili. Hun har tilbragt det meste av sitt voksne liv i Frankrike – blant annet som dipomat.
Volden mot opposisjonelle har tiltatt i styrke de siste månedene, og det skjer ofte at opposisjonelle parlamentarikere blir oppsøkt hjemme og banket opp av maskerte folk som senere viste seg å være politifolk.

Landets president i tiden etter roserevolusjonen, Mikhail Saakasjvili, levde i landsflyktighet i Ukraina en tid. Han var blant annet guvernør i den viktige Odessa-regionen – et oppdrag han fikk av sine studiekamerat fra Sovjettiden, president Petro Poroschenko. Etter at han kom tilbake til Georgia for to år siden, har han sittet fengslet med påfølgende alvorlige helseproblemer. Dagens makthavere anklager han for korrupsjon under sin presidenttid – noe som opposisjonen og menneskerettighetsorganisasjoner karakteriserer som politiske anklager.
Det skal etter planen være parlamentsvalg i Georgia i høst. Men opposisjonen frykter for uregelmessigheter ved valget.

Tekst: MORTEN AASBØ