EU, USA og Storbritannia innfører nye sanksjoner mot personer tett på makthaverne i Venezuela samtidig som sosialisten Nicolas Maduro ble tatt i ed som president for en ny periode på seks år.
Det blir Maduros tredje periode som president i det skakkjørte landet som mer og mer ligner på et klassisk kommunistdiktatur. Opposisjonen og uavhengige observatører mener Maduro tapte valget i juli med klar margin.
Finansdepartementet i USA innfører sanksjoner mot «åtte venezuelanske tjenestepersoner som leder sentrale finans- og sikkerhetsbyråer og som muliggjør Maduros undertrykkelse og undergraving av demokrati i Venezuela», heter det i en uttalelse fra Washington.
Blant de nye på sanksjonsliten er toppsjefen i Venezuelas statseide oljeselskap PDVSA, Maduros samferdselsminister, landets statlige flyselskap Conviasa, samt noen høytstående personer i politiet og militæret.
EU og Storbritannia navngir 15 personer i Maduros regime som de mener spilte en rolle i valget i juli i år. Et valg opposisjonen og nøytrale valgobservatører mener opposisjonen vant. Sanksjonene rettes blant annet mot høyesterettens president og visepresident samt valgkommisjonen.
De 27 EU-landene uttaler at de 15 har satt Venezuelas demokrati på spill. De sier videre om Maduro at «resultatet av valget i juli var verken fritt eller rettferdig, og regimet hans representerer ikke venezuelanernes vilje».
Venezuela har store forekomster av olje og verdifulle mineraler, og var tidligere et av de rikeste landene i Latin-Amerika.
Området som er dagens Venezuela antas å ha vært befolket i nærmere 15 000 år, men store deler av befolkningen døde ut som følge av motstand mot koloniherrene og nye, europeiske sykdommer.
Spania koloniserte området og styrte landet fra 1567 til 1821. I det året vant revolusjonslederen Simón Bolívar en ti år lang uavhengighetskrig.
Han forsøkte å samle et Stor-Colombia, en føderasjon mellom Venezuela og nabolandene, men dette skullevkollapset i 1830.
I stedet ble Venezuela en selvstendig republikk. De neste hundre årene var ustabile. Først i 1959 fikk landet en demokratisk valgt regjering.
For å skape stabilitet og demokrati, valgte de to største partiene å bytte på makten. I denne perioden oppnådde Venezuela den høyeste levestandarden i Latin-Amerika, fram til oljeinntektene sank på 1980-tallet. Samtidig vokste både befolkningen og utenlandsgjelden, og klasseforskjellene ble større.
Venezuela opplevde en urolig periode med kuppforsøk fra 1980-tallet og fram til Hugo Chávez ble valgt til president i 1998. Han brukte oljepengene på et sosialistisk samfunnsprosjekt som skulle føre til utstrakt fattigdom. Noen folk ble løftet ut av fattigdom, og den økonomiske ulikheten ble redusert.
Under Chávez ble økonomien i stor grad nasjonalisert. Staten overtok som eier av oljesektoren, jordbruket, bankvesenet, gruvesektoren, telekommunikasjon, elektrisitet, transport og turisme. Etter et fall i oljeprisen i 2014, ble Venezuelas økonomi kraftig forverret. Konsekvensene ble hyperinflasjon og mangel på varer som mat, strøm og medisiner. Pressefriheten er sterkt innskrenket.
Flere millioner av befolkningen har flyktet til utlandet – spesielt til nabolandet Colombia. Mange har også tatt seg til USA.
Hugo Chávez døde i 2013. Visepresidenten, Nicolás Maduro, ble deretter president, og han sitter fortsatt ved makten. Opposisjonen mener de vant valget sist juli, og de fikk støtte av uavhengige observatører. Den økonomiske krisen er omfattende. To av tre innbyggere har gått betydelig ned i vekt de siste årene. og landet har flere politiske fanger.
Regimet i Venezuela har i dag få internasjonale venner. I stedet samarbeider regimet tatt med land som Cuba, Iran, Russland, Nord-Korea og Kina.
Tekst: MORTEN AASBØ