Den autoritære tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan går stadig nye veier for å gjøre Tyrkia enda mer ensrettet og islamistisk. En 65 år gammel Erdogan-kritisk tyrkisk journalist bosatt i Danmark må nå bo på hemmelig adresse etter å ha blitt truet med halshugging med øks. Også i Norge spioneres det på Erdogan-kritiske tyrkere. Det er spesielt gruppen som støtter den landsforviste predikanten Fetullah Gülen, som trakasseres. Den tyrkiske konflikten har nå spredd seg for fullt til Norge og resten av Vest-Europa.

GÜLEN: Tilhengere av den muslimske predikanten Fetullah Gülen (bildet) blir nå trakassert og overvåket i Norge av folk knyttet til Tyrkias Oslo-ambassade. Foto: Wikipedia Commons

Til Søndagsrevyen forteller en gruppe tyrkere i Norge om trakassering, overvåking og angiveri fra tyrkiske myndigheters side. De forteller også om familiemedlemmer som er blitt truet på livet både i Tyrkia og i Norge.

De støtter Gülen-bevegelsen som Erdogan mener stod bak kuppforsøket i Tyrkia sist sommer. Erdogan-kritikerne mener det er den tyrkiske ambassaden i Oslo som står bak overvåkingen og trakasseringen av de ca. 100 Gülen-tilhengerne i Norge. Ambassaden ber de tyrkisk-norske personene om å offentlig gå ut og ta avstand fra Gülen-bevegelsen.

Ambassaden i Oslo sier i en mail til NRK at de kategorisk aviser at de står bak trakasseringen og trusler mot Gülen-tilhengerne i Norge.

Også drapstrusler er vanlig i det tyrkiske miljøet i Norge, selv om de ikke direkte kan spores til tyrkiske myndigheter. En tyrker bosatt i Norge forteller om en facebookmelding hvor det stod at ”vi skal jakte på dere og utslette dere, kuppmakernes horesønner.”

Også besøk på tyrkiske restauranter i Oslo kan føre til trusler og trakassering hvis du er en tyrker som ikke støtter Erdogan. En tyrkisk kvinne forteller til NRK at hun sammen med restaurant-regningen fikk en lapp hvor det på tyrkisk var stilt spørsmål om ”de hadde planer om et kupp også mot restauranten”.

Også den tyrkiske moskeen i Oslo, som er nær knyttet til den tyrkiske staten, er med på hetsen mot Gülen-bevegelsens tilhengere i Norge. Sekretæren i moskeen har lagt ut meldinger på Facebook hvor han oppfordrer medlemmer til å komme med navn på Gülen-tilhengere i Norge. ”Si fra om Gülen-terrorister som du kjenner til”,  heter det i oppfordringen.

Danmark har en langt større tyrkisk innvandrer-gruppe enn Norge, og også her har Tyrkia-konflikten slått ut i full blomst. Til den danske avisen BT forteller en tyrker at folk har kommet og sparket på hans dør midt på natten, og at folk på facebook har truet han med halshugging med øks.

Den danske avisen Politiken har fått tilgang til et tre siders dokument som viser at registreringen av Erdogan-kritiske folk i Europa foretas av ambassadene på bestilling av regjeringen i Tyrkia. Erdogan-regimet har bestilt detaljerte informasjon om folk som er medlemmer eller sympatiserer med den såkalte Gülen-bevegelsen. Her nevnes fire journalister i Danmark som har skrevet ”spottende og fornærmende artikler om våres ærede president og om Tyrkia”. Disse fire journalister skal ”overvåkes nøye”, heter det.

Dokumentet nevner også 14 skoler i Danmark, som ifølge Erdogan-regimet, er en del av Gülen-bevegelsen. Erdogan-regimet beskylder Gülen-bevegelsen for å stå bak kuppforsøket i Tyrkia 15. juli i fjor. En kjent tyrkiskdansk samfunnsdebattant , Özlem Cekic, skal ha blitt stemplet som landsforræder og tør ikke lenger reise tilbake til sitt tidligere hjemland. Også den sosialdemokratiske parlamentarikeren Lars Aslan Rasmussen, med tyrkisk bakgrunn, er blitt stemplet som landsforræder , og ble for første gang stoppet på flyplassen i Tyrkia og stilt mange spørsmål, sist han skulle besøke Tyrkia. Aslan Rasmussen og flere andre med bakgrunn fra Tyrkia, nøler nå med å reise til landet de har sine røtter i.

Lars Aslan Rasmussen sier til avisen Berlingske at han frykter å bli arrestert neste gang han vil dra til Tyrkia.

– Jeg er redd for å bli pågrepet hvis jeg drar til Tyrkia med den risiko det innebærer for tortur som vi kjenner til fra de tyrkiske fengslene – noe som også fremgår av Amnesty-reporter, sier den danske parlamentarikeren.

Den konservative danske politikeren Naser Khader, som kommer fra Syria og har muslimsk bakgrunn, sier til Den Korte Avis at Erdogan har et klart formål med sin oppførsel og voldsomme kritikk mot Vesten de siste månedene.

– Erdogan har et sterkt ønske om å bli leder for den arabiske verden, eller rettere sagt den sunnimuslimske delen av araberverden, sier Khader.

Sunnimuslimene utgjør ca. 85 prosent av muslimene, mens shiamuslimene bare utgjør 15 prosent. Med shiamuslimske Irans fremganger i Syria og Irak det siste året, vil Erdogan og sunnimuslimene nå ta opp kampen mot den shiamuslimske delen av islam. Erdogan ser seg selv som leder for det store flertallet av verdens muslimer.

Ved siden av suksessen sammen med Bashar al-Assad-regimet i Damaskus, har Irans og deres venner store fremganger i land som Jemen, Irak, Libanon og Bahrain. For øyeblikket er det IS (Den islamske Stat, Al-Qaeda sammen med andre ekstreme islamistgrupper, som folk forbinder med sunni-islam. Sammen med regimet i Saudi-Arabia. For mange er alle disse representanter for en svært ekstrem variant av sunni-islam. Derfor vil Erdogan nå tre frem som en leder for sunnimuslimene.

Naser Khader advarer Vesten mot å ta for lett på han. Han mener Erdogan kan bli en svært farlig mann.

De siste ukene har mannen, som også kalles Den lille mann fra Bosporos, kommet med den ene mer sjokkerende nyheten etter den andre. I håp om å reise en nasjonal bølge i Tyrkia som vil hjelpe han å vinne folkeavstemningen 16. april om landets politiske fremtid. Erdogan vil gi mer makt til presidentembete, fjerne statsministerstillingen og også la presidenten få en del lovgivende fullmakter.

Han har bedt tyrkiske familier bosatt i Vest-Europa føde minst fem barn ”så vi kan styrke den tyrkiske tilstedeværelsen i Europa”. Under et valgmøte i Eskisehir skrek Erdogan ut via høytalere: Fød ikke tre barn, men fem barn, for dere er Europas fremtid”. Tyrkiske familier utenfor storbyene Istanbul og Ankara, hvor Erdogan har minst støtte, føder normalt mange barn.

MEKTIG: Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, vil ha mer makt og håper befolkningen stemmer ja under den kommende folkeavstemningen. Erdogan forfølger motstanderne av sitt regime  både hjemme og ute – spesielt folk fra Gülen-bevegelsen. Foto. Wikipedia Commons

Gülen-bevegelsen har sine røtter langs Egeerhavskysten hvor Fetullah Gülen var en populær predikant som fikk en stadig vokende religiøs og sosial bevegelsen rundt seg. Han begynte som en statsautorisert imam, men ble stadig mer kjent og respektert som politiker, forfatter og for sitt sosial arbeid. Han samarbeidet en periode med Erdogan, mens Gülen har siden 1999 vært nødt til å leve i eksil i Pennsylvania i USA. Han er kjent for sine mange universiteter som kombinerer sekulær utdannelse med en religiøs sosial kultur. Bevegelsen har mange likhetstrekk ned Det muslimske brorskapet. Det er også trukket paralleller med terroristorganisasjoner som Hizbollah og Hamas, selv om Gülen ikke kan beskyldes for å stå bak voldshandlinger – selv om dagens makthavere i Ankara mener han stod bak statskuppet sist sommer.

Også Erdogan er en dypt religiøst muslim med kone kledd i stram hijab. Konflikten mellom Erdogan og Gülen begynte i 2012, og etter det har Erdogan slått hardt ned på skoler, universiteter, media og veldedighetsorganisasjoner som tilhører Gülen.

Tekst:  MORTEN AASBØ