MOT ETA: Demonstrasjpnene mot ETA har blitt flere de siste årene. Her en demonstrasjon i Bilbao i 2007. Foto: Wikipedia Commons

Den baskiske terroristorganisasjonen ETA har overlevert gjenværende våpen og ammunisjon 40 år etter at organisasjonen begynte å slåss for en egen sosialistisk baskisk republikk nord i Spania. ETA står bak drapene på over 820 politikere, politifolk og sivile i løpet av de drøye 40 årene de har brukt vold.

ETA, som står for Euskadu Ta Askatasuna (Baskerland og Frihet), erklærte våpenhvile i 2011, og har siden ikke gjennomført voldelige aksjoner. Men først nå har de vært villige til å overlevere sine våpen.

Fransk politi fikk, via mellommenn, en liste over koordinater hvor våpnene kunne hentes. Så langt har franskpoliti fått tak i 120 skytevåpen, tre tonn med eksplosiver samt flere tusen runder med ammunisjon, melder Reuters.

ETA-MARKERING: Maskerte ETA-terrorister under en markering med inviterte pressefolk.

Det har vært ført forhandlinger ved hjelp av en meglergruppe, ”Fredens håndverkere”, men den konservative spanske statsministeren Mario Rajoy har vært prinsipielt mot å forhandle med terroristgruppen som nå er blitt menn og kvinner i 60-70 års alderen. Rayon har også fått Frankrike med seg på å avise forhandlinger med ETA.

Statsminister Rajoy og hans regjerende Partido Popular (Folkepartiet) mener ETAs medlemmer nå skal overgi seg til politiet og at de skal samarbeide med rettsvesenet. De må i tillegg be de mange ofrene og deres familier om unnskyldning.

ETAS KRAV: ETA ville ha store områder nord i Spania og tre mindre områder på fransk side av grensen, som egen baskisk stat.

ETA ble grunnlagt under Francos diktatur i 1959, og ni år senere startet gruppen den væpna kampen. Gruppen ble etter hvert en marxistisk-leninistisk terrororganisasjon. De drepte blant annet statsminister Luis Carrero Blanco i desember 1973. De rammet også i høy grad sivile. 19. juni 1987 bombet de Hipercor-kjøpesenteret i Barcelona. Bomben tok livet av 21 mennesker. De sprengte også bomber på Barajas-flyplassen utenfor Madrid så sent som i 2006. To døde og 52 mennesker ble skadet.

Etter at Spania fikk tilbake demokratiet midt på 1970-tallet, har de baskiske provinsene på spansk side av grensen til Frankrike fått selvstyre og den støttet ETA hadde i deler av befolkningen, har blitt mindre.

Baskerland har de siste tiårene vært styrt av de moderate nasjonalistene i Baskisk Nasjonalistparti (PNV) . Nå samarbeider de med de baskiske sosialdemokratene i PSE som er et underbruk av det spanske sosialistpartiet PSOE.

I likhet med den nordirske terroristorganisasjonen IRA, som ETA samarbeidet tett med, har også ETA hatt en politisk gren i form av partiet Batasuna. Partiet har gått under forskjellige navn ettersom deres samarbeid og nære forhold til ETA, har gjort at de i perioder har blitt forbudt.

MINNESMONUMENT: Et minnesmonument i byeh Vitoria over de mer enn 800 menneskene som ble drept av ETAs terroraksjoner i løpet av de siste 40 årene. Foto: Wikipedia Commons

ETA vil trolig være nøye med å ikke gi fra seg alle våpnene. Påtalemyndighetene i Spania vil trolig dra til Frankrike og sjekke de våpnene som nå er overlevert mot bevis i noen av de uoppklarte drapssakene som ETA har stått bak. Men det er lite sannsynlig at ETA vil gi fra seg våpen som kan knytte de til drapssaker. Disse våpnene er sikkert bli gjemt godt unna,

Fortsatt sitter 300 ETA-terrorister i forskjellige fengsler spredd rundt i Spania. De fleste sitter i fengsler langt vekk fra Baskerland. Fangene har lenge krevd å få komme ”hjem” til Baskerland, men myndighetene vil trolig fortsatt krevde motytelser i form av anger og unnskyldninger overfor terrorofrenes familier, før de gjør soningsforholdene lettere og lar de sone nærmere sine familier.

TEKST: MORTEN AASBØ