Statsminister Erna Solberg under minnessermonien i Universitetets Aula i OSlo. Foto Tor Borgersen/Statsministerens kontor
Søndag var det nøyaktig 75 år siden 532 norske jøder ble fraktet med lastebiler og drosjer ned til Oslo havn og transportert med transportskipet «Donau»til Stettin i Polen og videre til konsentrasjonsleiren Auschwitz utenfor Krakow. 188 kvinner og 42 barn ble drept straks de kom frem – de aller fleste i leirens gasskamre. Av de 186 arbeidsføre mennene som kom til leiren, overlevde bare ni. «Donau»lå ved Amerikalinjens kai i Oslo.Kvinner og menn ble skilt da de kom ombord, og plassert i separate lasterom.
DONAU: Troppetransportskipet Donau ble brukt for å deportere noske jøder fra Oslo til Stettin og videre til Auschwitz i 1942.
Det var det registrert ca. 2100 jødiske personer i Norge før Norge ble okkupert av Tyskland i april 1940. Over 770 av de ble sendt til tyske tilintetgjøringsleirer – hovedsakelig Auschwitz. Kun et trettitall norske jøder overlevde deportasjonene. Mange av jødene hadde et håp om at de skule bli fraktet til en leir i Nord-Norge, men da båten ytterst i Oslofjorden fortsatte sydover, visste de fleste at det bar mot leirer i Tyskland. Flere av fangene ble mishandlet av soldatene ombord i skipet.
Selv om også andre skip deltok i deportasjonene av jøder fra Norge, har «Donau» blitt stående som et symbol for forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene.
Under en minnesmarkering i Universitets Aula i Oslo søndag, sa statsminister Erna Solberg at jødene gjennom tusener av år har fortalt om tro, kultur og historier – til hverandre og til kommende generasjoner med ordenen «og du skal fortelle dine barn»
– I dag er vi samlet om én svært viktig historie, en smertelig sann historie. Vi markerer at det er 75 år siden deportasjonen av norske jøder med D/S Donau. Denne markeringen er viktig. For den norske hukommelsen, men også for den norske framtiden, sa statsminister Solberg.
Hun fortatte:
– Totalt ble 773 jøder deportert under andre verdenskrig, kun 38 overlevde. Og i løper av krigsårene ble en tredjedel av den jødiske befolkningen i Norge brutalt drept – fordi de var jøder. I dag minnes vi dem alle. Det er vondt og ubehagelig. Det var nazistene som sto bak jødeutryddelsen, som også rammet norske jøder. Aldri skal vi glemme hva Hitlers regime gjorde mot jødene. Men vi kan med ganske stor sikkerhet slå fast at initiativet til jødeaksjonen i Norge, også ble tatt i Norge, sa statsministeren.
Hun minnet også om at hennes forgjenger, Jens Stoltenberg i 2012 på 70-årsmarkeringen, på det dypeste beklaget at arrestasjoner og deportasjoner av jøder kunne skje på norsk jord.
AUSCHWITZ: Jøder ankommer til Auschwitz. Kvinner og barn ble normalt sendt rett til gasskamrene, mens arbedisføre menn ble sednt til arbeidisleirer. Foto: Wikipedia Commons
– Det var viktig, og det var riktig. Og jeg vil gjenta beklagelsen her i dag. Vi må ikke glemme. Og vi må lære av de feil vi har gjort. Nettopp derfor må historier fortelles videre til barn og kommende generasjoner, sa Solberg.
Hun nevnte at noen viktige historiefortellere og jødiske tidsvitner, som Samuel Steinmann og Julius Paltiel, nå dessverre har gått bort.
– Men de og flere andre, har gjort en uvurderlig innsats ved å fortelle hva som skjedde under krigen. Det ar bidratt til engasjement mot ideologien, hatet og intoleransen som nazistene stod for. Av historien har vi lært at vi ikke skal tåle litt antisemittisme. Vi skal ikke akseptere noe antisemittiske, sa statsministeren.
Det jødiske miljøet i Oslo og Trondheim hadde hovedsakelig sitt opphav i Russland og Øst-Europa. De første årene etter at den såkalte jødeparagrafen i grunnloven ble opphevet i 1851, kom det svært få jøder til Norge. I 1866 var det bare 25 registrerte jøder i Norge. Etter flere pogromer i Det russiske keiserriket ved århundreskiftet, ble det satt fart på den jødiske innvandringen til Norge.
I 1890 var det registrert 214 jøder i Norge. Flesteparten slo seg ned i Kristiania (Oslo) – og i mindre grad i Trondheim. Og de aller fleste kom fra Øst-Europa. Som familier som Bodd, Levin, Feinberg, Wolfberg, Rabinowitz, Wolfbergs og Nachtstern og flere.
I Oslo var det tradisjonelle arbeiderstrøk som Grünerløkka, og Hausmannskvartalene på Oslos østkant som ble sentrum for det jødiske miljøet i Oslo.
Selv om jødeparagrafen var opphevet på 1800-tallet, var det mye vanskeligere for jøder enn for andre innvandrergrupper å få norsk statsborgerskap. De måtte også søke flere ganger og vente lengre en andre grupper.
De norske jødene ble helt fra okkupasjons begynnelse utsatt for stadig økende trakassering fra Nasjonal Samlings-regimet og fra tyskere. Jødene mistet for eksempel sine radioapparater allerede i maidagene 1940 – ett år før resten av befolkningen fin sine beslaglagt.
Skadeverk på jødiske eiendommer og butikker ble også mer og mer vanlig fra sommeren 1940. Jødiske leger og sakførere fikk yrkesforbud, og jødiske forretninger med skilt pålydende «Jüdisches Geschäft» (Jødeforretning) ble vanlig.
JØDISK BUTIKK: En jødiskeid butikk på Oslos vestkant tilgriset med antisemittiske slagord. Foto: Wikipedia Commons
Den antisemittiske propagandaen ble mer vanlig utover i 1942. Quislings justisminister Sverre Riisnæs var blant flere andre pådriver for å gjeninnføre jødeparagrafen i grunnloven. Paragrafen ble gjeninnført i mars 1942 – og signert av Vidkun Quisling, Sverre Riisnæs og Rolf Jørgen Fuglesang. Sistnevnte var kulturminister i Quislings NS-regjering og sentral i etableringen av NS og oppbyggingen av det nasjonalsosialistiske maktapparatet under krigen.