MEXICO: VOLDSBØLGEN NÅR NYE HØYDER

 

 

UTLEVERT: Mexicos mest fryktede narkobaron,» El Chapo» Guzmán, ble i fjor vinter utlevert til USA hvor hani dag  sitter i et høyrisikofengsel i New York i påvente av rettsak. Foto: Wikiepedia Commons

2017 ble det mest voldelig året i Mexico siden myndighetene begynte å føre en detaljert voldsstatistikken for 20 år siden. 25.339 mennesker ble drept i fjor, viser offisielle tall.  Det tidligere verste voldsåret, 2011, krevde 22.409 liv. Narkokrigen mellom narkokartellene får skylden for de fleste drapene.
I 2016 var drapstallet 20.545. Det betyr at drapsraten per 100.000, mennesker klatret til 20,51 mot 16,8 i 2016. Norge, med ca. 25 drap per år, har de siste årene hatt en drapsrate på ca. 0,6 per 100.000 mennesker. Bare land som Venezuela, El Salvador og Honduras har høyere drapsrater enn Mexico de siste årene.
Myndighetene i Mexico sier at mange av drapene er knyttet til narkotikavirksomhet. Oppgjørene mellom narkobandene har siden 2006 krevd ca. 200.000 menneskeliv.
2006 var året da daværende president Felipe Calderon startet sin omfattende militæraksjon mot narkotikakartellene. Aksjonene var svært omstridte, og kritikerne hevder at militæraksjonene førte til enda mer vold og anda flere dødelige angrep.
En stor andel av dødsfallene skjer i områder som er preget av kamp mellom forskjellige narkotikakarteller. Den sørlige regionen Guerrero og den østlige regionen Veracruz er spesielt voldelige. USA har plassert delstaten Guerrero – med den tidligere så populære badebyen Acapulco – på nivå 4, som betyr «Do Not Travel»». Flere cruiserederier, nå sist Holland America, unngår nå Acapulco som cruisehavn.

STORE STYRKER: Både spesialstyrker fra politiet og hæren (bildet) er satt iunn for å bekjempe de mexikanske narkokartellene. Men foreløpig har ingen greid å stoppe voldsbølgen. Foto: Presidencia de Mexico

Men det siste årene har volden også spredd seg til områder og delstater som tidligere har vært ganske fredelige som Guanjato, Colima og Baja California Sur.
Typisk for endringene er at kystbyen Tecomán i Colima sør i Mexico, som før var en fredelig by som folk reiste til for å komme vekk fra volden i andre deler av Mexico, nå er blitt en av de desidert voldeligste byene i Mexico.
Her som ellers langs Stillehavskysten foregår det en kamp mellom to mektige narkotikakarteller. Det godt etablerte Sinanola-kartellet og det mer nyetablerte Jalisco Nueva Generacion-kartellet. De konkurrerer om å kontrollerere området langs Stillehavs-kysten hvor kjemiske stoffer for fremstilling av kokain, kommer med skip fra Kina og India til havnebyen Manzanilla. Jalisco Nueva Generacion-kartellet har også et samarbeid med den tidligere så sterke Tijuana-kartellet – som tidligere hadde sterke bånd til FARC-geriljaen i Columbia og var hovedansvarlig for importen av kokain til USA.
Lederen for Sinanola-kartellet, «El Chapo» Guzmán, ble i jaunar 2017 utlevert til USA og sitter nå fengslet i et høyrisiko-fengsel i New York City i påvente av rettsak. Men «El Chapos» fengsling ser foreløpig ikke ut til å ha dempet volden i den kriserammede nordamerikanke republikken med en lang grense til USA.

 

 

NY VOLDSBØLGE: I 2017 ble det satt ny drapsrekord i Mexico. Krigen mellom narko-kartellene rammer nå også tidligere fredelige delstater ved Stillehavskysten som som Colima og Baja California Sur. Guerrero med badebyen Acapulco har lenge vært plaget av mye vold. Kart: Wikipedia Commons

Leave a Reply

Your email address will not be published.