MAURTUE: Tokyo med sine 12 millioner innbyggere glitrer i neon nattestider. Midt på bildet det Eifeltårn-lignende Tokyo Tower fra 1958. Foto: Morten Aasbø/Essensielt

Tokyo med forsteder er hjemmet til nærmere 30 millioner mennesker. Ikke rart denne megastore urbane maurtua av mennesker surrer og pulserer 24 timer i døgnet. Men det er orden i det urbane kaoset.

TOKYO(Essensielt) : Min første tur nede på gatenivå gir inntrykk av at samtlige 30 millioner innbyggere i Stor-Tokyo er samtidig ute på gata. Overalt myldrer det av mennesker. Ser du opp slås du av en bisarr og glorete vertikal arkitektur. Men gatene er totalt frie for søppel – og kriminalitet – er jeg blitt fortalt – eksisterer knapt. Det er orden i Tokyo-kaoset. Tilbake på hotellrommet konstaterer jeg at selv ved toalettskålen er det installert kontrollpanel.

MILLIONER: Tokyo Tower og forretningsstrøket Maronouchi. Hele 30 millioner mennekser bor i Tokyo-regionen. Foto: Morten Aasbø/Essensielt

Oppe i den trygge Hyatt-luksusen i 39 etasjen i hotellskyskraperen begynner jeg å bli familiære med all den avanserte teknikken. Fjernkontroll på gardiner, TV og musikkanlegg er selvsagt. Badet byr på større utfordringer der syv-åtte knapper på doskålen skaper hodebry. Her kan temperatur på stråler for kroppens nedre regioner fininnstilles og her er det parfymert godlukt. I farten finner jeg ikke noen knapp for kunstig skylle-lyd slik jeg har lest om i en guide.

AVANSERT: Et japansk toalettbesøk kan by p´tekniske utfordringer. Foto: morten Aasbø/Essensielt

Tilbake i sengen har jeg fått kontroll over de helautomatiske gardinene der jeg sitter litt jetlagnedstemt og zapper mellom noen absurde asiatiske underholdningsprogrammer på flatskjermen.

Lett å føle seg ”lost”

Det er lett å føle seg litt ” lost” de første dagene i Tokyo. Og på samme måte som Bob Harris i filmsuksessen ”Lost in Translation” (spilt inn på et annet Hyatt-hotell i Tokyo) sliter jeg litt med å forstå denne merkverdige byen og dette spesielle folket. Ikke bare det at stuepiken og pikkoloen konsekvent uttaler ”r” som ”l”. Utenfor panoramavinduene slåss de neonopplyste skyskraperne om min oppmerksomhet. Men når jeg – etter to-tre timers søvn – kommer meg ut på en lengre tur i folkemylderet, begynner jeg langsomt å få et visst grep å på denne megabyen.

TRADISJONER: Japanerne tar vare på sine tradisjoner. Her fra en bryllupssermoni. Foto: Morten Aasbø/Essensielt

Under jorden går et av de mest presise og velfungerende metrosystemer som finnes i verden. Her er det sågar tekstet på engelsk. Og ungdommen snakker ofte litt engelsk når du spør om veien.

Munnbind ved forkjølelse

Og de mange personene som går med munnbind, gjør ikke det fordi de er redd for fugleinfluensa eller andre farlige smittsomme sykdommer, som vi trodde. Japanerne vil ikke smitte andre når de er forkjølt eller har influensa. De utstyrer seg rett og slett med munnbind. Senere samme dag så jeg også bargjester sippe drinken sin ved å løfte på forkjølelsesmunnbindet. Veldig betryggende.
Og ganske snart oppdager jeg at Tokyo langt fra er så dyr som jeg hadde fryktet. På hvert hjørene ligger det ofte sushi-sjapper hvor menyen er forklart med bilder eller tredimensjonale plastkopier av maten. Til priser som ligger under norsk nivå på hurtigmat.

DRABANTBY: Drabantby utenfor Tokyo med bro over Sumida. Foto: Shutterstock

Men det tar noen dager å få litt oversikt over Japans største by. Etter noen dager oppdager du som turist at Tokyo består av flere bydeler som skiller seg sterkt fra hverandre. Godt da å ha det fantastiske metrosystemet. Metroen tar deg kjapt fra bydel til bydel.

Gigantiske skyskraper skulder ved skulder

Har du begrenset tid i Tokyo, er bydelen Shinjuku litt vest for sentrale Tokyo stedet du skal bruke mest tid på. Her kan du stupe ut i alt som klisjémessig forbindes med Tokyo og japanere. Her står de gigantiske skyskraperne skulder ved skulder, og nede på gatenivå slåss shoppingarkadene og de blinkende neonlysene om din oppmerksomhet. Dette er en bydel som fungerer 24 timer i døgnet.

STARCKE: Den franske designeren Philippe Starckes merkelig skulptur i Asakusa-området. Laget på oppdrag for ølgiganten Asahi. Foto: Morten Aasbø/Essensielt

Her ligger tog- og metro-stasjonen Shinjuku som skal være verdens travleste i sitt slag. To millioner mennesker passerer her daglig.

Her finner du også et intense uteliv – spesielt for de som leter etter det litt vovede. Ginza, som kanskje er den bydelen de fleste oss har hørt om fra før, er fortsatt et livlig område. Det var her de første vestlige impulsene slo rot på slutten av 1800-tallet. Her ligger Japans første storbymagasiner. Og Ginza har i alle år vært det tradisjonelle forlystelsesstrøket i Tokyo.

KVINNE: Ung og moderne Tokyo- kvinne . Foto: Morten Aasbø/Essensielt

Her kan du oppleve geishaer som snakker i mobilen eller munker på shoppingtur. Men som shoppingsted finnes det i dag bedre områder enn Ginza – spesielt Akihabara og ført nevnte Shinjuku.
Bydelen Akihabra, med sine gigantiske elektronik og data-butikker, trekker til seg byens datanerder. Her kan du se og prøve alle duppedittene som vil komme til Europa noen år senere
Bydelene Shibuya og Harajuku i det vestlige Tokyo er også veldig orientert mot trendy ungdom. Det er her du møter alle de fargerike unge japanske tenårings som vil sjokkere omgivelsene.

METRO. Tokyo har et fantastisk velutbygd metro-system. Trygt er det osgå – døgnet rundt. Foto: Morten Aasbø/Essensielt

Spesielt tenåringsjenter – med grell makeup, korte miniskjørt og høye platåsko – vekker oppsikt. På søndager tar tusener av jenter regionstogene inn til Shibuya for å posere for velvillige turistkameraer og andre interesserte i parken i Harajuku. Her kan de for noen timer hver helg dyrke sin individualisme i et ellers så uniformert og gjennomstriglet samfunn som det japanske.

Sumobryternes bydel

I nærheten av Shibuya ligger Ryogoku-distriktet som er hjemstedet for sumo-bryterne. Her ligger de i trening og her finner du den nasjonale sumostadioen. Året rundt ser du sumobrytere vandre rundt i gatene her i sine karakteristiske yukata (kimono) og sine tresandaler.

SUMO: Sumobrytere kan du oppleve i Ryogoku-distriktetbydelen. Foto: Shutterstock

Fremtidige sumo-bryter blir allerede som 15 åringer plukket ut for å innlosjeres i de store trenigssentrene i flere år.
I det nordlige Tokyo – spesielt i bydelene Ueno og Asakusa – møter du det som er igjen av det gamle Tokyo – den gang byen het Edo.
Det har eksistert byer i Japan i ca. 1000 år, men først på 1600-tallet, da Tokugawa-familien tok makten i landet – til fortrengsel for keiserhoffet- begynte byene å vokse. Før Tokugawa-tiden var det keiserbyen Kyoto og handelsbyen Osaka som var de to viktigste byene i Japan. Edo vokste fra en liten provinsby på 1600-tallet til en by på én million innbyggere på 1700-tallet. I 1862 byttet den navn fra Edo til Tokyo..
Ueno-bydelen domineres av en gigantisk park med templer, flere muséer og flotte hager og parkanlegg. Det store Senso-ji-tempelet har en forhistorie tilbake til år 600, men tempelet ble nesten fullstendig ødelagt av bomberaidene under annen verdenskrig. I dag er buddhisttempelet bygd opp igjen i sin opprinnelige stil.

Japanerne er religiøse. Ved buddhisttemplene praktiseres det gamle shinto-ritualer.
3

Her kommer travle Tokyo-boere for å oppleve stillheten
Her kommer travle Tokyo-beboere or å oppsøke stillheten, bukke foran alterne og kaste mynter opp i brønner fylt med røkelse. For siden å klappe forsiktig i hendene et par ganger. I håp om et lagt liv.
Den blomstrende økonomien i etterkrigstiden og dagens høyteknologiske Japan med sitt støyende dagligliv, har ikke greid å utrydde de mange religiøse og gåtefulle sermoniene som japanerne har holdt ved like i generasjoner.
Shinto var en gang Japans nasjonalreligion. Men er nå trengt noe tilbake og blitt sterkt påvirket av den mer universelle buddhismen. Få japanere er rene shintoister, men mange er nøye med å praktisere shinto-ritualer.

Den gamle keiserbyen Kyoto

Etter travel dager i Tokyo-mylderet, setter jeg kursen mot Kyoto. Den gamle keiserbyen og religiøse byen med mengder av templer.

SUPERRASK: Shinkhansen er Japans superraske høyhastighetstog. Forbinder Tokyo med alle store byer.

Jeg går om bord i høyhastighetstoget Shinkansen – japanernes store stolthet innnenfor superraske tog. Drøye to timer sener suser det høyteknologiske metallglinsende stålvidunderet inn på Kyotos jernbanestasjon – noen få sekunder etter stipulert ankomsttid. To nye dager med templer og eldgamle shinto- og buddhist-ritualer venter i den gamle keiserbyen. Japan er i sannhet kontrastenes land.

Tekst: MORTEN AASBØ

FAKTA TOKYO/JAPAN

Geografi

Japan er noe større enn Norge i utstreeknming, men har hele 120 millioner innbyggere fordelt over fire store og 3500 mindre øyer. Tokyo-området har ca. 30 millioner, mens selve Tokyo by regner med 12 millioner innbyggere.

SERVICE: Japanske tog er superraske og har ambulerende servicetilbud. Foto: Morten Aasbø/Essensielt

Å komme seg dit

Store europeiske flyselskaper som Lufthansa, British Airways, Air France, KLM, Virgin Atlantic, SAS og Finnair flyr alle på Tokyo, Ingen direkteruter, så nødvendig med en mellomlanding. Normalpris eller er ca. 6500-7000 kr. Finnair hadde vinteren 2018 spesialpriser på ca. 5455 kr på økonomi og 27.200 kr på business.

Klima

Høsten og våren er ideelt for å besøke Tokyo og resten av det sentrale Japan. Sommeren er varm og i juni-september er det mye regn.

Tidsforskjell

Tokyo ligger åtte timer foran Norge.

Overnatting
I Japan skiller de mellom vestlige hoteller og japanske (såkalte ryokan) hoteller. Sistnevnte mangler senger. Man sover på matter. Absolutt et forsøk verdt. En natt på et ”kapsel-hotell” er også spennende. Du putter kroppen inn i en tuberligende sak langs en vegg. En liten TV-skjerm og et lite gardin sørger for underholdning og litt privatliv.

HARDTARBEIDENDE: Japanerne er hardtarbeidende mennesker. Men de kan også feste til langt på natt. Foto: Morten Aasbø/Shutterstock

Tokyo har også en rekke Love Hotels for par som vil ha en kort hyrdestund. Også mulig å overnatte her. Mange av de ligger i bydeler med intenst natteliv. Du betaler enten for ”stay” (helt døgn) eller ”rest” som er et par timer. Mange av hotellene har er bygd opp rundt spesielle temaer.  Capsule Hotell Riverside ligger nær Akasaka-stasjonen. Et av de få kapselhotellene som også tar kvinner. Priser fra ca. 300 kr.

Uteliv
Roppongi-distriktet er det heteste for tiden. The Lexington Queen er stedet for gjestene pop-artister og vanlige trendnisser. Går du ikke gjennom nåløyet hos dørvakten her, kan du forsøke Motown eller Salsa Cariba i nærheten. På Hard Rock Café er du sikret inngang.

VW-BUSS: Liten restaurant innredet i en gammel VW-Buss. Foto: Morten Aasbø/Essensielt

Klubbene stenger ofte først ved 05-tiden. Ofte inngangspenger på tilsvarende ca. 100 kr som inkluderer første drinken. Bydelen Shibuya er bra både for shopping og uteliv.

MENY: Meny i form av bilder gjør det enkelt å bestille for turister. Foto: Morten Aasbø

Her finner du også en avlegger det norske trendstedet Fuglen, som er en blanding av kaffebar, coctailbar og vintage design. Du finner Fuglen  nær Yoyogi-parken  i Tomigaya 1-16-11, Shibuya-ku,

Flyplassen
Narita-flyplassen ligger 57 km og ca. en times togreise fra sentrale Tokyo. Narita Express koster ca. 150 NOK. Buss og vanlig tog tar litt mer tid, men koster mindre. Taxi koster rundt 750 kr. Også mange ekspressbusser som svinger innom store hoteller i sentrale Tokyo.

Mat og drikke

Overalt finnes det gode og billige nudle- og sushi-steder. Lett å bestille ved å peke på menyen. Te og sake-brennvin (risbrennevin) er de to nasjonaldrikkene i Japan. Sake, som er basert på ris, er knyttet til shinto-religionen. Sapporo og Asahi er de to mest vanlige ølmerkene.

GOD. God og billig sushi finnes over alt i Tokyo. Foto. Morten Aasbø/Essensielt

Jordskjelv

Japan har mange aktive vulkaner. Større og mindre jordskjev rammer landet hvert år. De moderne hotellene er bygd for å tåle kraftige skjelv.

Nettsider

www.gotokyo.org og www.jnto.go.jp er to offisielle og gode nettsteder. Japanske jernbaners sider finner du på www.jreast.co.jp/e.

Reiselitteratur

Lonely Planets ”Japan” er spekket med informasjon over 769 sider. Nicolas Bouviers ”Japanske dager” skildrer det japanske samfunnet på en spennende måte.