PRAHA (Essensielt) I dag er det nøyaktig 50 år siden den tsjekkiske studenten Jan Zajic satte fyr på seg selv i protest mot at Sovjet og andre Warsawapakt-land hadde okkuperte hans land – daværende Tsjekkoslovakia i august året før. Jernbaneingeniør-studenten ble bare 18 år gammel. Selvmordet skjedde bare noen uker etter at Jan Palach satte fyr på seg selv av samme grunn – også han dynket seg og klærne med bensin på Wenzelsplassen i Praha sentrum – stedet hvor det tsjekkiske folkemassene hadde demonstrert mot de sovjetiske soldatene.
Jan Zajic skjebne er ikke like kjent utenfor Tsjekkia som den som er tilkommet Jan Palach. Jan Zajic kalles ofte «fakkel nr. 2». I Tsjekkia og Slovakia er Jan Zajic en av heltene fra de tøffe årene mellom okkupasjonen i 1968. 25.februar er også en symbolsk dag for tsjekkerne – det var datoen kommunistpartiet gjennomførte statskuppet i 1948 og gjorde Tsjekkoslovakia om til en folkerepublikk med all makt til kommunistpartiet.
Dagen ble markert med kransnedleggelser på minnesmerket for Zajic og Palach på Wenzelsplassen. Det var kranser fra regjeringen og universitetet der Zajic studerte. Blant de mange som tente et lys ved minnesmerket var Maria – en førskolelærer som var en lite jente i 1969. Men hun syntes det var riktig å reise inn til sentrum av Praha og minnes Zajic og Palach.
Hun har også en litt spesiell bakgrunn. Hun er datter av en av de mange greske kommunistene som ble invitert til Tsjekkoslovakia etter at de greske kommunistene tapte den greske borgerkrigen. Mens faren var en svoren kommunist helt til sin død, er datteren en like standhaftig anti-kommunist. Hun mener det er viktig at dagens unge husker heltene fra tiden etter 1968 og de vanskelige årene frem til tsjekkerne fikk sin frihet tidlig på 1990-tallet da Sovjetunionen brøt sammen.
Mens Jan Palach ligger på en kirkegård i Praha, tok kommunistmyndighetene ingen sjansen da Jan Zajic skulle gravlegges. Familien ble nektet gravplass i Praha, myndighetene var redde for at titusener av tsjekker og slovakere skulle følge Zajic til sitt siste hvilested.
Tekst: MORTEN AASBØ